Hvordan vi jobber med kvalitet i studiene

Kvalitetsarbeidet

Informasjon gjennom større og mindre evalueringer og tilbakemeldinger blir systematisk hentet inn fra aktørene tilknyttet studiene og diskutert i utvalg, møter og samlinger. Med et bredt tilfang av kvantitative og kvalitative tilbakemeldinger, gir det oss mulighet til å systematisk vurdere informasjonen om ulike kvalitetsområder fra flere vinkler, slik at vi oppnår et godt kunnskapsgrunnlag til å forstå kvaliteten i utdanningen. Målet er å identifisere positive og negative trekk ved kvaliteten i studiene som skal følges opp og forbedres. Bred involvering skal sikre at alle aktørers perspektiver kommer frem. I tillegg jobbes det med faglig og pedagogisk utvikling av studiene i ulike grupper. Systematikken må regelmessig revideres, slik at høgskolens system for kvalitetsarbeid følger kravene i gjeldende lov og forskrifter og organiseringen av studiene.

Kvalitetsområder

Kvalitetssystematikken er delt inn i kvalitetsområder. Hvert av disse har angitte indikatorer, hvilke kilder som primært benyttes til informasjon om dem og eventuelt på hvilke arenaer områdene blir behandlet, samt hvem som rapporterer på dem. Indikatorene brukes for å operasjonalisere områdene og gjør de målbare og håndterbare, samt gir informasjon om utvikling av kvaliteten i studiene over tid. Årlige rapporter på ulike nivå i organisasjonen oppsummerer erfaringer og setter opp mål og tiltak for forbedringer.

Evalueringer og undersøkelser

Tilbakemeldinger på studiene gjennom evalueringer og undersøkelser fra blant andre aspiranter, studenter, tidligere kandidater samles det systematisk inn informasjon og data om kvalitetsområdene. Evalueringene har delvis overlappende tematikk, slik at man får ulike perspektiv på noen av de samme forholdene. Samtidig legges det opp til gjentakelser i evalueringene, for å kunne følge en utvikling over tid. Hensikten er både kontroll av studietilbudene og etablere kunnskap for å utvikle dem videre. Evalueringer og tilbakemeldinger skal bidra til at KRUS identifiserer og videreutvikler god kvalitet, finner årsaker til kvalitetssvikt og har et godt beslutningsgrunnlag for forbedringer.

Internt blikk

Medvirkning fra ansatte, aspiranter og studenter forventes i evalueringsarbeidet. I retningslinjene beskrives roller og ansvar, evalueringsfrekvens og hvordan evalueringene gjennomføres. Det beskrives videre hvordan innkomne data analyseres, vurderes og videreføres til høgskolens ansvarlige organer. Sentrale funn fra evalueringene gjøres kjent for studenter og ansatte på avtalt sted. Funnene vurderes i sammenheng med funn fra eksterne tilbakemeldinger, for sammen å danne grunnlag for videreutvikling av studiene. 

Eksternt blikk

Periodiske evalueringer av studietilbudet, nasjonale referansegrupper, eksterne sensorer i alle sluttvurderinger og kandidatundersøkelser skal bidra til å sikres at studietilbudet holder høy faglig kvalitet, at fag- og studieplaner viser progresjon og at læringsutbyttet svarer til arbeidslivets behov. Det er utarbeidet retningslinjer for periodiske evalueringer av studietilbud ved KRUS som tydeliggjør roller og ansvar, evalueringsfrekvens og hvordan evalueringene skal gjennomføres. 

Møtearenaer

Sammensatte utvalg, styringsdialoger, referansegrupper og møter i ulike sammenhenger bidrar til aktive samtaler om kvalitetsarbeidet mellom aktørene tilknyttet studiene. Møtearenaene sikrer at aktørenes forskjellige perspektiv til studiene kommer frem og blir hørt, enten ved representasjon eller direkte dialog. Agendaene i møtene trekker ofte på kunnskap fra evalueringsresultater og andre tilbakemeldinger, eller baserer seg eksempelvis på utkast til handlingsplaner, retningslinjer og lignende. Arenaene gir grunnlag for å utdype og diskutere ulike tema, slik at man sikrer en opplyst tilnærming til kvalitetsarbeidet i studiene, aktiv medbestemmelse og innsikt og forståelse for hverandres meninger og syn på utdanningen. Møtene dokumenteres ved referatføring som blir en del av underlagsmaterialet som vurderes i rapporteringen. 

Rapportering og oppfølging

Vurderinger, løsninger og oppfølginger av det aktive kvalitetsarbeidet blir systematisk nedfelt i rapporter. Til eksempel skriver emnegruppene rapporter om sine emner og sender disse til programansvarlig. Programansvarlig går gjennom disse og avholder oppfølgingsdialoger med hver av emnegruppene. Med utgangspunkt i rapportene diskuteres det hva som fungerer godt og hvilke utfordringer det bør jobbes med. Her kommer man i fellesskap frem til punkter man vil forbedre fremover og hvem som følger dem opp. Studieleder vurderer emnerapportene og analyserer disse sammen med flere andre kilder i et studieprogramperspektiv og utarbeider en programrapport. Disse blir så benyttet som deler av underlagsmaterialet, sammen med blant annet rapporten fra Læringsmiljøutvalget (LMU) og Studieutvalget (SU), i en årlig rapport for studiene ved KRUS. Denne skal igjen gi en systematisk oversikt over kvalitetsarbeidet ved høgskolen foregående studieår og presentere overordnede mål og tiltaksplan for forbedringer og videre kvalitetsarbeid. Kvalitetsrapporten behandles i kvalitetsutvalget og i høgskolens ledergruppe. Direktør legger samlet rapport fram for styret.