Personvern  

Personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Dette setter krav til hvordan forskere bruker personopplysninger i sine prosjekter. Deltakerne i prosjektene skal kunne kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som blir formidlet i forskningen. 

Forskningsetikk 

Forskningsetikk handler om normer og verdier for vitenskapelig virksomhet og skal sikre at forskningen er ansvarlig og forsvarlig. Forskningsetikken regulerer all vitenskapelig virksomhet, og forskeren har et etisk ansvar for enhver prosjektdeltaker, for forskersamfunnet og vitenskapen og for samfunnet.  

Personvern i forskning

Alle forskingsprosjekter som involverer mennesker, skal ivareta personvernet til deltakere. Dette innebærer blant annet respekt for den enkelte deltaker, informert samtykke til deltakelse og at personopplysninger behandles konfidensielt.  

Personvernombud for KRUS er Per Andersen.

Behandling av personopplysninger er regulert i personopplysningsloven og personvernforordningen. Ved innsamling av personopplysninger i forbindelse med et forskningsprosjekt må dette registreres i meldeskjema til Sikt som er vår personverntjeneste for forskning. Sikt personverntjenester vil foreta en vurdering av om den planlagte behandlingen er i tråd med krav i personvernregelverket. 

Ansvar for personvern

Et forskningsprosjekt som behandler personopplysninger, skal ha en prosjektleder som er ansvarlig for at prosjektet oppfyller kravene i personvernregelverket. Prosjektlederen har et selvstendig ansvar for personvernet i forskningsprosjekter.  

Hva er en personopplysning?

Personopplysninger er opplysninger som kan knyttes til en person, for eksempel fødselsnummer, navn eller e-postadresse/IP-adresse. Stemme på lydopptak regnes også som en personopplysning. Det er også mulig at kombinasjonen av opplysninger som samles inn, kan gjøre en person indirekte identifiserbar. Identifiserbarheten øker også når forskeren arbeider med små grupper, der personer i egenskap av gruppetilhørighet (for eksempel en bestemt gruppe av innsatte) lett kan bli identifiserbare.  

Selv om forskeren skal anonymisere alle deltakere i en publikasjon, må prosjektet meldes til Sikt hvis man på et tidspunkt håndterer persondata. Et eksempel på dette er lydopptak av intervju, uavhengig om andre personopplysninger blir samlet. 

Dersom det innhentes kun anonyme opplysninger i prosjektet, trengs det ikke meldes til Sikt. Anonyme opplysninger er informasjon som ikke på noe vis kan identifisere enkeltpersoner – verken direkte gjennom navn, e-post eller IP-adresse, indirekte gjennom bakgrunnsvariabler, eller gjennom navneliste/koblingsnøkkel, krypteringsformel og kode. 

Særlige kategorier (sensitive) opplysninger skal bare samles inn når det er nødvendig for å utføre prosjektet. I personvernforordningen artikkel 9 og 10  er følgende opplysninger regnet som særlige kategorier: rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, filosofisk overbevisning, fagforeningsmedlemskap, genetiske opplysninger, biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere noen, helseopplysninger, om seksuelle forhold, seksuell legning, straffedommer og lovovertredelser. Forskningsprosjekter der det innhetens informasjon om innsatte og domfelte, er å regne som prosjekter der det samles inn særlig sensitive opplysninger. 

Datahåndteringsplan

Prosjekter som er innmeldt til Sikt skal ha en datahåndteringsplan. En datahåndteringsplan er et verktøy som hjelper forskeren å planlegge hvordan dataene skal håndteres fra start til slutt i prosjektet. KRUS anbefaler å bruke Sikt sin mal for datahåndteringsplan.  

En datahåndteringsplan skal inkludere behandlingen av forskningsdata under og etter at prosjektet er avsluttet, hvilke data som skal samles, behandles og eller/ blir generert, hvilken metode og standarder som vil benyttes, om data vil deles / tilgjengeliggjøres, og hvordan data vil bli arkivert (også etter prosjektslutt).  

Samarbeid med andre

Ved deling av personopplysninger med andre personer eller institusjoner utenfor KRUS, må KRUS-forskeren avklare om personopplysningene kan deles. Sikt kan gi veiledning om dette, se også Rundskriv om behandling av forskningssøknader i kriminalomsorgen. Personene eller institusjonene som KRUS-forskeren skal dele opplysninger med, må være omtalt i meldeskjema til Sikt.    

I noen tilfeller vil samarbeidet innebære felles behandlingsansvar for personopplysninger, mens i andre tilfeller vil samarbeidet innebære at andre kan behandle dataene. Se lenker for veiledning.  

Bruk av opptaksutstyr etc.

Fengsler, særlig høysikkerhetsfengsler, har restriksjoner mot hvilke teknologiske hjelpemidler som kan tas med inn i anstalten. Som hovedregel er det ikke lov til å bruke enheter med sende- eller mottakerfunksjoner. Det betyr for eksempel at mobiltelefoner ikke kan tas med inn. KRUS har opptaksutstyr som kan brukes. Opptakerne kan fås ved henvendelse til IT-avdelingen, og de returneres så snart datainnsamlingen er ferdig.  Slett alle opptak etter lydfilene er overført til sikker lagring, og ta en ekstra sjekk før opptakeren leveres tilbake. 

Ved utsending av spørreskjema elektronisk kan Nettskjema eller Questback brukes. Når det registreres personopplysninger, må undersøkelsen meldes til Sikt. Dersom undersøkelsen gjennomføres anonymt uten kobling mot IP adresse, eller at det innhentes bakgrunnsvariabler som gjør at deltakerne kan identifiseres indirekte, skal det ikke meldes til Sikt. 

Sikker lagring

Personopplysninger skal behandles på en måte som gir tilstrekkelig sikkerhet for personopplysningene, og vern mot uautorisert tilgang og skade. Datamaskinene som KRUS-forskere benytter, har to-trinns innlogging, og forskeren må sørge for at denne er aktivert. KRUS har en egen forskningsserver som skal benyttes for å behandle personopplysninger. Tilgang til forskningsserveren fås ved at prosjektleder kontakter IT-avdelingen etter at prosjektet er meldt til Sikt og det foreligger et positivt svar. 

Alle persondata skal overføres til forskningsserveren umiddelbart og slettes fra andre enheter. All videre behandling av disse dataene skal foregå på forskingsserveren. Dersom data skal behandles på andre enheter/plattformer må dataene benyttes i avidentifisert form der personopplysninger og indirekte identifiserbare opplysninger er fjernet. 

Hva er forskningsetikk?

«Forskningsetikk handler blant annet om normer for god forskeradferd, integritet i forskningen, redelighet og god vitenskapelig praksis. Det handler også om etiske normer som ivaretar hensynet til enkeltpersoner og samfunn, herunder hvilke temaer det forskes på, hvilke metoder som brukes, personvern etc.» (Prop. 158 L 2015–2016 Lov om organisering av forskningsetisk arbeid, s. 16). 

Forskere skal opptre med aktsomhet for å sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Normene gjelder både under forberedelser, gjennomføring og rapportering av forskning og andre forskningsrelaterte aktiviteter. Dette følger av  forskningsetikkloven § 4.  

KRUS som institusjon har ansvar for at forskningsaktiviteten følger anerkjente forskningsetiske normer gjennom nødvendig opplæring og at alle som utfører eller deltar i forskningen, er kjent med anerkjente forskningsetiske normer. Dette følger av  forskningsetikkloven § 5.). 

Forskningsetiske prinsipper og retningslinjer

De nasjonale Forskningsetiske komiteene (FEK) har utarbeidet generelle forskningsetiske retningslinjer, basert på prinsippene respekt, gode konsekvenser, rettferdighet og integritet. 

De ulike nasjonale forskningsetiske komiteene har utarbeidet særegne retningslinjer for sine fagområder. På KRUS er det meste av forskningen samfunnsvitenskapelig. De mest aktuelle retningslinjene for de fleste er derfor Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora (2023).  

Forskere på KRUS er ansvarlige for å overholde og holde seg oppdatert på gjeldende retningslinjer, både generelle og de som gjelder innenfor forskerens fagområde. Enhver forsker er også ansvarlig for å gjøre en kritisk analyse av egne forskningsaktiviteter i henhold til gjeldende retningslinjer.  

KRUS har ansvar for å skape en god forskningsetisk kultur og fremme gode holdninger og god dialog basert på anerkjennelse og respekt (se også Prop. 158 L 2015–2016, kap. 5.1 og  Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk 

Sårbare grupper

Punkt 31 i Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora omhandler svakstilte og sårbare grupper. Forskningsprosjekter som omfatter innsatte og domfelte, skal særlig vurderes opp mot dette punktet. Innsatte/domfelte kan forstås å være sårbare pga. psykisk sykdom, og/eller de kan befinne seg i en sårbar situasjon fordi de er fratatt friheten, eller den er begrenset. Se også Forskningsetisk bibliotek sin utgivelse «Sårbare grupper». 

Når det gjelder forskning på barn under straffegjennomføring skal det vises særlige hensyn. Det vises her til Forskningsetisk bibliotek sin utgivelse «Når barn deltar i forskning».  

Forskeren/forskergruppen må selv vurdere om innsatte/domfelte skal rekrutteres som deltakere i et forskningsprosjekt. Råd fra ansatte kan det være god grunn å følge. Det kan også være god grunn til å avbryte for eksempel et kvalitativt intervju om deltakeren har større utfordringer enn det inntrykket man hadde på forhånd.  

Hvis forskeren vurderer at deltakerne kan ha behov for noen å snakke med etter for eksempel et forskningsintervju med en sensitiv tematikk, kan det være hensiktsmessig at forskeren forsikrer seg om at deltakerne kan få tilgang til oppfølging.  

Samtykke

Fritt, informert samtykke ligger til grunn for forskningen om ikke annen eksplisitt tillatelse er gitt fra Sikt eller Datatilsynet. Sikt sine maler for informasjonsskriv og samtykke kan benyttes, men det kan være god grunn til å forenkle dem og tilpasse språket til målgruppen. Det kan ofte være formålstjenlig å rådføre seg med en brukerorganisasjon før man ferdigstiller informasjonsskrivet og samtykket. Forskeren har et ansvar for at deltakeren forstår hva samtykket til å delta innebærer, og at vedkommende deltar av egen fri vilje.  

Er innsatte/domfelte forespurt om å delta skal de vite at deltakelse ikke gir dem fordeler i straffegjennomføringen, og at et avslag ikke medfører noen ulemper.  

Observasjon

Ifølge Rundskriv om behandling av forskningssøknader i kriminalomsorgen skal observasjon som hovedregel ikke benyttes i datainnsamlingen (se s. 13). Dette betyr ikke at observasjon ikke kan benyttes, men forskeren må vise særskilt aktsomhet og gjøre grundige etiske vurderinger før observasjon inngår i datainnsamlingen i et prosjekt. Personvernhensyn og belastning for den enkelte skal særlig vurderes.  

Avvergingsplikt

Selv om forskere skal behandle deltakerne i forskningsprosjekter ut fra prinsippet om konfidensialitet, har forskere en lovpålagt avvergingsplikt som er beskrevet i straffeloven § 196. Denne plikten trer i kraft dersom forskeren får kunnskap om, eller anser det som mest sannsynlig, at en alvorlig straffbar handling vil finne sted. På nettstedet  https://plikt.no/ kan man lese mer om når man har avvergingsplikt.  

Å forske i eget felt

Gjennom KRUS’ institusjonstilhørighet i kriminalomsorgen har KRUS-forskeren ofte en unik forståelse av konteksten for forskningen som kan være viktig for å skape ny kunnskap. Nærheten til feltet må forvaltes med omhu og forskeren må være ekstra bevisst sitt forskningsetiske ansvar. Det stilles i denne sammenhengen høyere krav til KRUS-forskere enn eksterne forskere. 

Kunnskap fra etatsregistre er en verdifull ressurs, men tilgangen må forvaltes med aktsomhet. Tilgang gis av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). Uttak av personopplysninger fra registrene skal meldes til Sikt.  

Forskere må forespørre regionene om adgang og kapasitet til å gjennomføre forskning i enhetene. Det finnes egne retningslinjer og mal for dette.  

Ivaretakelse av forskerne

KRUS har en plikt til å ivareta og støtte og forskeren gjennom hele forskningsprosessen. Forskere kan få hjelp ved å kontakte sin nærmeste leder, og om nødvendig kan bedriftshelsetjenesten involveres for å tilby ytterligere bistand. 

Forfatterskap og forskningsetiske erklæringer

Selv om Vancouveranbefalingene ikke har noen formell eller rettslig status, har de stor autorativ kraft i forskermiljøene. Vancouver-reglene stiller viktige kriterier for medforfatterskap. Alle kriteriene skal være oppfylt: 

  1. Man skal ha hatt et vesentlig bidrag i planlegging og design av prosjektet, eller deltatt i datainnsamlingen, eller deltatt i analyse eller tolking av data. 
  2. Man skal ha kommet med vesentlige bidrag da manuskriptet ble skrevet eller revidert. 
  3. Man skal være med og godkjenne det ferdige arbeidet som ble sendt til publisering. 
  4. Det skal være enighet om å være ansvarlig for alle deler av arbeidet for å sikre at spørsmål knyttet til presisjon eller integritet ved enhver del av arbeidet er hensiktsmessig undersøkt og løst. 

Mal for medforfattererklæringer finnes her: 

Las ned på norsk Last ned på engelsk

Bidragsytere som ikke tilfredsstiller disse kriteriene, listes i en fotnote eller nevnes i en takksigelse (acknowledgements). I samfunnsvitenskapelige publikasjoner er hovedregelen at forfatterrekkefølgen avspeiler innsatsen i utarbeidelse av artikkelen. 

En del journaler, særlig internasjonale, etterspør etiske godkjenninger av studien som publiseres. I slike tilfeller er det viktig å orientere redaktørene om det norske systemet – at samfunnsvitenskapelige prosjekter ikke har eksplisitte godkjenningsordninger (noe som helsefaglige og medisinske forskningsprosjekter har gjennom regionale etiske komiteer), men følger forskningsetikkloven og nasjonale etiske retningslinjer. Forskeren kan ikke skrive at prosjektet forskningsetisk sett er godkjent av Sikt, men vedkommende kan skrive at prosjektet er meldt til Sikt og følger reglene om personvern. Oppgi gjerne prosjektnummeret for prosjektet hos Sikt.  

Følgende forslag kan benyttes som et utgangspunkt når forskeren skriver en forskningsetisk erklæring (Kilde: Samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo): 

The Norwegian Research Ethics Act requires researchers to ensure that all research is conducted in accordance with recognized norms of research ethics and imposes a duty on the research institutions to ensure that all research carried out at the institution is conducted in accordance with these norms. For research projects in the social sciences not covered by the Health Research Act, the individual researcher and institution are thus responsible for safeguarding research ethics, without any requirements for prior approval. I ensure that the research was carried out in accordance with the Norwegian Research Ethics Act, as well as good research practices, recognized scientific norms, and ethical principles (see, e.g., General Guidelines, issued by the National Research Ethics Committees). Research ethics were considered with reference to the Guidelines for Research Ethics in the Social Sciences and the Humanities issued by the National Committee for Research Ethics in the Social Sciences and the Humanities (NESH) and the University College of Correctional Service’s 

additional standards for research integrity.  

Before starting the processing of personal data, this project was reported to the Norwegian Data Protection Services for Research (Sikt-personvern), which provided assessment and assistance to ensure that the processing was in accordance with data protection legislation, including the General Data Protection Regulation (GDPR) (Sett inn prosjektnummer). 

Vancouveranbefalingen ber også forfatterne om å oppgi eventuell bruk av kunstig intelligens. 

Forskningsetisk utvalg

Det følger av forskningsetikkloven at forskningsinstitusjoner skal ha et redelighetsutvalg (fra 1. januar 2025 er betegnelsen forskningsetisk utvalg). Det forskningsetiske utvalget har ansvaret for å behandle saker som gjelder mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. KRUS har felles redelighetsutvalg med Forsvarets høgskole (FHS) og Politihøgskolen (PHS). 

Redelighetsutvalget består av 9 medlemmer som er oppnevnt for en periode på 3 år. Medlemmene har ulik kompetanse innenfor forskning, forskningsetikk og jus. 

Leder: Randi Solhjell  (ekstern) 

PHS: Morten Holmboe, Jens Erik Paulsen, Linda Antoniett Hoel (vara), Annica Allvin (vara) 

FHS: Tore Langholm, Rolf Hobson, Rino Bandlitz Johansen (vara), Kjetil Enstad (vara) 

Årsrapporter fra forskningsetisk utvalg

Varsle om mulig brudd på forskningsetiske normer

Ansatte, studenter, aspiranter og enhver annen person kan varsle om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som gjelder forskere ved KRUS. Dersom du vil varsle om et brudd, kan du gjøre det her.