Studietur til Romania

– Jeg ville ikke hjem, jeg! sier Elisabeth Hartmann, aspirant på kull V18, om tiden i Târgu Ocna

Kanskje høstens mest eksotiske destinasjon ønsket den norske gjengen velkommen til et land som var nytt både for henne og resten av reisefølget på ti. Elisabeth (44) og de andre i den norske delegasjonen fikk i løpet av uka besøke både ungdomsfengselet i Târgu Ocna, fengselssykehuset i samme by, samt Vaslui-fengselet mot grensen til Moldova.

– Besøkene var veldig godt forberedt fra vertene, og fengslene virket strengt bevoktet. Det var tydelig at de som jobbet der hadde stor respekt for jobben. Her var det blikket rett fram og hodet hevet. Og de måtte ikke smile, forteller fengselsbetjenten om det første møtet med deres rumenske motparter.

Ungdomsfengselet de senere besøkte var også godt bevoktet, men lignet mer på en utdanningsinstitusjon. Der ble de innsatte opplært til å fungere i samfunnet via et slags belønningssystem, og fikk dermed en mer pedagogisk straffegjennomføring enn de voksne innsatte.

På programmet sto også fengselssykehuset i Târgu Ocna.

– Det var fint at de hadde et behandlingssted for alle sykdommer samt psykiatri. De hadde til og med egen avdeling for behandling av HIV, og en egen sykehusdel for kvinner, forteller den tidligere nødetatskvinnen imponert.

Elisabeth merket seg videre at vertene satte stor pris på samarbeidet med Norge. Såpass at det nesten gikk på bekostning av arbeidskravet de hadde.

– Vi fikk jo nesten ikke tid til å lage presentasjonen en gang, fordi vi måtte være med på alt fra middag og drikking av lokale viner til kulturelle innslag! Så selv om det var veldig gøy å oppleve det, så kunne det gjerne vært litt mer fokus på fengselsbesøk, minnes Hartmann.

Fengslene de besøkte manglet som regel eneceller. På presentasjonen kom gruppa etter hvert inn på menneskerettigheter.

– Da vi tok opp retten til privatliv, ble det forklart at rumenerne er vant til å bo i store familier på liten plass, heller enn alene. De skyldte på at selvmord og psykiske problemer lettere kunne avverges ved at mange bor sammen, og derfor hadde det virket mot sin hensikt å bo på enecelle, mente de.

For å få mye ut av studieturen anbefaler Elisabeth å reflektere en del over kulturelle forskjeller, samt forsøke å sette seg inn i en virkelighet som kan være ganske fjern fra vår egen.

– Det er jo muligens en fordom at vi synes synd på de siden de bor så mange på én celle. Så på generelt grunnlag var det en slags aha-opplevelse at vi skulle se ting med deres øyne, og å tenke ut ifra et annet kulturelt ståsted enn det vi er vant til.

Fakta om studieturen til Romania