Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

KRUS3205 Isolasjon

Emnekode KRUS3205 Isloasjon
Engelsk emnenavn KRUS3205 Isolation
Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i straffegjennomføring
Emnegruppet emnet inngår i Valgfritt programemne
Studiepoeng 15
Semester Vår 2021
Undervisningsspråk Norsk

Kriminalomsorgen har iverksatt en rekke tiltak for å redusere bruk av isolasjon, særlig etter at Sivilombudsmannens forebyggingsenhet i juni 2019 offentliggjorde en særskilt melding til Stortinget om isolasjon og manglende menneskelig kontakt i norske fengsler. Et viktig tiltak i så henseende er økt kunnskap og økte isolasjonsforebyggende ferdigheter hos ansatte i kriminalomsorgen og deres samarbeidspartnere i fengslene.

Emnet vil gjennom forsknings- og erfaringsbasert kunnskap gi et faglig grunnlag for a) å forebygge bruk av isolasjon gjennom proaktivt arbeid i miljøene og i avdelingene, eller at innsatte isolerer seg selv, og b) forebygge skadevirkninger hos innsatte og domfelte etter at isolasjon er et faktum. Dette emnet vil gi deg kompetanse om sentrale forhold vedrørende bruken av isolasjon. I emnet presenteres historiske, juridiske, samfunnsvitenskapelige og psykologiske perspektiver på isolasjonsproblematikken.

Emnet er organisert i tre studiesamlinger. Studentene skal arbeide med studieoppgaver før og etter samlingene. I den første samlingen skal studentene tilegne seg grunnleggende, nyansert kunnskap om bruk av isolasjon i kriminalomsorgen. Sosiologiske, kriminologiske og juridiske perspektiver vil her stå sentralt. Psykologisk kunnskap om menneskers reaksjoner på isolasjon og mulige skadevirkninger, samt menneskerettslige forpliktelser og juridiske rammer for bruk av isolasjon, er blant temaene.

I den andre samlingen settes fokus på hvordan aktivitetsteori og empatisk kommunikasjons- og relasjonsarbeid kan bidra til å forebygge isolasjon. De strukturelle rammene for tverretatlig samarbeid og innleide tjenesters mandat vil også inngå blant temaene i denne samlingen. I løpet av andre samling skal studentene starte planlegging av et prosjekt som tar sikte på forebygging av isolasjon ved eget arbeidssted. Innføring av prosjektarbeid som metode står her sentralt.

I den tredje samlingen vil de ulike planene bli diskutert og kommentert av medstudenter og faglærere.

Våren 2021 - Oversikt over samlinger og eksamensdatoer

Alle samlinger gjennomføres tirsdag til torsdag.

Dersom det er avvik mellom det som står om dager, tidspunkt og sted her og i Canvas, er det Canvas som gjelder.

Samling 1: 9.-11. februar

9. februar 10-16

10. februar 9-16

11. februar 9-15

Alle dager i rom: Amfi

Samling 2: 16.-18. mars

18. mars 10-16

19. mars 9-16

20. mars 9-15

Alle dager i rom: Amfi

Samling 3: 27.-29. april

27. april 10-16

28. april 9-16

29. april 9-15

Alle dager i rom: Amfi

Eksamen

Mandag 14. juni (ev. ttirsdag 15. juni)

Emnekoordinator

Hilgunn Olsen

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har

  • tverrfaglig kunnskap om isolasjonsproblematikk i kriminalomsorgen og kritikken av denne, herunder et historisk perspektiv på tematikken
  • kunnskap om psykisk uhelse og sårbarhetsfaktorer, isolasjonssymptomer og isolasjonsskader
  • perspektiver på isolasjon som metode i et organisasjons- og sikkerhetsperspektiv 
  • juridisk kunnskap som angir plikter, rammer og føringer for forebygging av isolasjon, nasjonalt og internasjonalt
  • kunnskap om aktivitetsteori, innsatte og domfeltes aktivitetsbehov og empatisk kommunikasjons- og relasjonsarbeid
  • grunnleggende kunnskap om prosjektarbeid som metode

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende tilegnet forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om isolasjonsproblematikk i forebygging av isolasjon og isolasjonsskader
  • kan gjenkjenne innsatte og domfeltes stressreaksjoner på isolasjon og være i stand til å handle adekvat for å forebygge isolasjonsskader, alene og i samarbeid med andre
  • kan med utgangspunkt i tilegnet teori og metodikk på en systematisk måte kartlegge og gjennomføre tiltak som forebygger unødvendig bruk av kontroll og isolasjon
  • kan forklare egne reaksjonsmønstre og besitter dialogbaserte kommunikasjonsferdigheter, som forebygger unødvendig bruk av isolasjon og fremmer motivasjon for meningsfull, menneskelig kontakt
  • kan anvende tilegnede ferdigheter knyttet til etablering og gjennomføring av prosjekt

Generell kompetanse

Studenten

  • har innsikt i sentrale etiske problemstillinger om sikkerhet og isolasjon i norsk kriminalomsorg på individ-og systemnivå
  • kan på en nyansert, kritisk og reflektert måte formidle sentralt fagstoff, teorier, problemstillinger og løsninger knyttet til isolasjonsproblematikken, både skriftlig og muntlig
  • kan bidra til utvikling av god isolasjonsforebyggende praksis, alene og sammen med andre

Krav til forkunnskap

Opptak til påbygningsstudiet (Bachelorstudium i straffegjennomføring) eller enkeltemneopptak, jf. Forskrift om studier, eksamen og opptak kap. 3. Det anbefales at studenten har gjennomført KRUS3000 og KRUS3100 eller tilsvarende.

Opptakskrav ved enkeltemneopptak

Søker må være ansatt i kriminalomsorgen, være student ved en internasjonal utdanningsinstitusjon som KRUS samarbeider med, eller tilhøre en av kriminalomsorgens samarbeidspartnere. Søker må ha bestått fengselsbetjentutdanning eller ha bestått minimum 120 studiepoeng ved annet universitet eller høyskole. Internasjonale utvekslingsstudenter og ansatte i kriminalomsorgen prioriteres.

Arbeids- og undervisningsformer

I dette emnet skal studentene jobbe aktivt med utfordringer knyttet til bruken av isolasjon ved eget arbeidssted. Det forventes at studentene jobber minimum 375 timer med emnet. I dette ligger deltakelse i samlinger ved KRUS, obligatoriske arbeidsoppgaver som det skal arbeides med i mellomperiodene og selvstudier. Undervisningen består av tre samlinger, hver på inntil tre dager. Digitalisert undervisning kan bli benyttet ved behov.

Arbeidskrav

Mellomoppgave 1: Individuell, praktisk/skriftlig oppgave.

Mellomoppgave 2: Individuell eller gruppevis (maks 3) utarbeidelse av en prosjektplan for et lokalt tiltak for forebygging av isolasjon.

Det er krav om minimum 80% fremmøte på samlinger.

Vurderings-/eksamensform og sensorordning

Muntlig individuell eksamen med utgangspunkt i studentens prosjektplan.  

En intern og en ekstern sensor.

Karakterskala/Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått..Se nærmere om beskrivelsene av karakternivåene i innledningen Forskrift om studier, eksamen og opptak og Lov om universiteter og høyskoler.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Ingen hjelpemidler er tillatt ved muntlig eksamen.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av Forskrift om studier, eksamen og opptak og er nærmere beskrevet i utfyllende retningslinjer.

Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Informasjon om karakterer, klageadgang og prosess for behandling av begrunnelser og klager med frister kommuniseres og behandles i Studentweb.

Ny sensorkommisjon ved klage på formelle feil består av en intern og en ekstern sensor. Den nye kommisjonen får ikke innsikt i opprinnelig karakter og begrunnelse.

Pensum

Obligatorisk pensum: 840 s.
Selvvalgt pensum: 160 s.
Referanser markert med * finnes i kompendiet

Andrew, F. (2014). Staff health and well-being in prisons: leadership and training. I S. Enggist, L. Møller, G. Galea & C. Udesen (Red.), Prisons and health (s. 185-189). https://www.euro.who.int/en/health-topics/health-determinants/prisons-and-health/publications/2014/prisons-and-health  [5 s.]

Anonym. (2019). Mine erfaringer med isolasjon. I M. Rua & P. S. Smith (Red.), Isolasjon: Et fengsel i fengselet (ss. 157-162). Cappelen Damm Akademisk.  [6 s.]

Baybutt, M., Acin, E., Hayton, P. & Dooris, M. (2014). Promoting health in prisons: a settings approach.

I S. Enggist, L. Møller, G. Galea & C. Udesen (Red.), Prisons and health (s. 180-184).  https://www.euro.who.int/en/health-topics/health-determinants/prisons-and-health/publications/2014/prisons-and-health  [5 s.]

Brudal, L. H. (2014). Empatisk kommunikasjon: Et verktøy for menneskemøter. Gyldendal. [s. 46-80]*

Bøe, A., Golding, A., Krogh, A., Martinsen, I., & Kværnes, K. (2012). Sikkerhetstenkning før og nå: En litteraturstudie [Masteroppgave, Universitetet i Oslo]. DUO Vitenarkiv. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31728 [47 s.]

Engbo, H. J. (2019). Normalisering og isolation. I M. Rua & P. S. Smith (Red.), Isolasjon: Et fengsel i fengselet (s. 211-249). Cappelen Damm Akademisk. [39 s.]

European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment (CPT). (2011). Solitary confinement of prisoners: Extract from the 21st General Report of the CPT, published in 2011 (CPT/Inf(2011)28part2). https://rm.coe.int/16806cccc6  [8 s.]

Gatherer, A., Atabay, T. & Hariga, F. (2014). Prisoners with special needs. I S. Enggist, L. Møller, G. Galea & C. Udesen (Red.), Prisons and health (s. 151-158). https://www.euro.who.int/en/health-topics/health-determinants/prisons-and-health/publications/2014/prisons-and-health [7 s.]

Graham, D. & Zwemstra, J. C. (2014). Mental health in prison. I S. Enggist, L. Møller, G. Galea & C. Udesen (Red.), Prisons and health (s. 87-95). https://www.euro.who.int/en/health-topics/health-determinants/prisons-and-health/publications/2014/prisons-and-health [9 s.]

Hamsund, H. & Sandvik, A. B. (2019). Pårørendes opplevelse når innsatte isoleres. I M. Rua & P. S. Smith (Red.), Isolasjon: Et fengsel i fengselet (s. 177-194). Cappelen Damm Akademisk. [18 s.]

Haualand, H. (2017). Punished and isolated: disabled prisoners in Norway. Scandinavian Journal of Disability Research, 17(S1), 78-87. http://doi.org/10.1080/15017419.2014.945956 [14 s.]

Høidal, A. (2019). Retten til fellesskap vil forebygge isolasjon. I M. Rua & P. S. Smith (Red.), Isolasjon: Et fengsel i fengselet (s. 251-270). Cappelen Damm Akademisk. [20 s.]

Håkansson, C., Morville, A.-L. & Wagner, P. (2017). Aktivitetsbalance. I H. K. Kristensen, A. S. B. Schou & J. L. Mærsk (Red.), Nordisk aktivitetsvidenskab (s. 111-127). Munksgaard. [17 s.]*

Johannessen, K. N. & Bakken, A.-K. (2020). Fra uro til ro: utfordrende atferd og barns muligheter for læring.  Gyldendal. [Hele boka unntatt kap. 6, 8, 9. 138 s.]

Jonsson, H. & Asaba, E. (2017). Aktivitet som begreb i aktivitetsvidenskaben. I H. K. Kristensen, A. S. B. Schou, & J. L. Mærsk (Red.), Nordisk aktivitetsvidenskab (s. 49-59). Munksgaard. [11 s.]*

Kinge, E. (2014). Empati: nærvær eller metode? Gyldendal akademisk. [Kap. 2, 3, 5, 7; 88 s.]

Lehtmets, A., & Pont, J. (2014). Prison health care and medical ethics: A manual for health-care workers and other prison staff with responsibility for prisoners’ well-being. https://rm.coe.int/prisons-healthcare-and-medical-ethics-eng-2014/16806ab9b5 [s. 24-50]

Lindahl-Jacobsen, L. & Jessen-Winge, C. (2017). Meningsfulde aktiviteters betydning for sundhed og velvære. I H. K. Kristensen, A. S. B. Schou & J. L. Mærsk (Red.), Nordisk aktivitetsvidenskab (s. 61-76). Munksgaard. [16 s.]*

Nytrøen, I. (2019). Bruken av isolasjon i fengsel – fra en fengselsbetjents perspektiv. I M. Rua & P. S. Smith (Red.), Isolasjon: Et fengsel i fengselet (s. 195-209). Cappelen Damm akademisk. [15 s.]

Olsson, A. (2019). De psykologiske konsekvenserna av isolering: erfarenheter från Häktet Göteborgs ungdomsavdeling. I M. Rua & P. S. Smith (Red.), Isolasjon: Et fengsel i fengselet (s. 141-155). Cappelen Damm Akademisk. [15 s.]

OSCE Office for Democratic Institutions and Human Rights (ODIHR) & Penal Reform International. (2018). Guidance document on the Nelson Mandela Rules: implementing the United Nations revised standard minimum rules for the treatment of prisoners. https://www.penalreform.org/resource/guidance-document-on-the-nelson-mandela-rules/  [kap. 4. 16 s.]

Penal Reform International & Association for the Prevention of Torture. (2015). Institutional culture in detention: a framework for preventive monitoring (2. utg.).  https://www.penalreform.org/resource/institutional-culture-detention-framework-preventive-monitoring-3/  [20 s.]

Rasmussen, A. (2019). At overleve isolation. I M. Rua & P. S. Smith (Red.), Isolasjon: Et fengsel i fengselet (s. 163-176). Cappelen Damm Akademisk. [14 s.]

Rua, M. (2019). Amicus brief: Om begrepet «sosial meningsfull kontakt» i forskningslitteraturen [Uttalelse til Høyesterett (sak nr. 19-070085STR-HRET)].  [3 s.]*

Rua, M. & Smith, P. S. (2019). Isolasjon – et fengsel i fengselet. I M. Rua & P. S. Smith (Red.), Isolasjon: Et fengsel i fengselet (s. 15-40). Cappelen Damm Akademisk. [26 s.]

Rua, M., Smith, P. S., Horn, T. & Nilsen, J. F. (2019). Isolasjon i skandinaviske fengsler – en oversikt. I M. Rua & P. S. Smith (Red.), Isolasjon: Et fengsel i fengselet (s. 41-80). Cappelen Damm Akademisk. [40 s.]

Shalev, S. (2014). Solitary confinement as a prison health issue. I S. Enggist, L. Møller, G. Galea & C. Udesen (Red.), Prisons and health (s. 27-35). https://www.euro.who.int/en/health-topics/health-determinants/prisons-and-health/publications/2014/prisons-and-health [9 s.]

Sivilombudsmannen. (2017, 17. juli). Institusjonskultur og ledelse som risiko og beskyttelse. https://www.sivilombudsmannen.no/aktuelt/tortur-forebygging/institusjonskultur-ledelse-risiko-beskyttelse/ [3 s.]

Sivilombudsmannen. (2019). Særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler (Dokument 4:3 (2018/19)). https://www.sivilombudsmannen.no/publikasjoner/saerskilte-meldinger/  [91 s.]

Skandinavisk isolasjonsnettverk. (u.å.). Til deg som er innelåst på cella 22 timer eller mer i døgnet: Isolert. https://www.jus.uio.no/ikrs/forskning/forskningsnettverk/isolasjon/publikasjoner%20og%20ressurser/Aktuelt/brosjyremateriale.html  [12 s.]

Skandinavisk isolasjonsnettverk. (u.å.). Til deg som er i kontakt med personer som er eller har vært isolert under frihetsberøvelse gjennom ditt arbeid som advokat. https://www.jus.uio.no/ikrs/forskning/forskningsnettverk/isolasjon/publikasjoner%20og%20ressurser/Aktuelt/brosjyremateriale.html  [4 s.]

Skandinavisk isolasjonsnettverk (u.å.). Til deg som har kontakt med isolerte innsatte gjennom ditt arbeid i Kriminalomsorgen som ansatt. https://www.jus.uio.no/ikrs/forskning/forskningsnettverk/isolasjon/publikasjoner%20og%20ressurser/Aktuelt/brosjyremateriale.html  [4 s.]

Skandinavisk isolasjonsnettverk (u.å.). Til deg som er i kontakt med isolerte i fengsel som pårørende. https://www.jus.uio.no/ikrs/forskning/forskningsnettverk/isolasjon/publikasjoner%20og%20ressurser/Aktuelt/brosjyremateriale.html  [4 s.]

Smith, P. S. & Koch, I. (2019). Isolationens følgevirkninger - fra 1800-tallet til i dag. I M. Rua & P. S. Smith (Red.), Isolasjon: Et fengsel i fengselet (s. 109-139). Cappelen Damm Akademisk. [31 s.]

 

Bøker i pensumlista som må kjøpes/lånes:

Johannessen, K. N & Bakken, A.-K. (2020). Fra uro til ro: Utfordrende atferd og barns muligheter for læring.  Gyldendal. [Hele boka, med unntak av kap. 6, 8 og 9. 138 s.]

Kinge, E. (2014). Empati: Nærvær eller metode? Gyldendal.[Kap. 2, 3, 5, 7. 88 s.]

Rua, M. & Smith, P. S. (Red.) Isolasjon: Et fengsel i fengselet. Cappelen Damm Akademisk.[Hele boka er pensum, med unntak av kap. 3.]

 

Forslag til selvvalgt pensum:

Amundsen, M.-L. (2011). Kjønnsforskjeller i psykisk helse i norske fengsler. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 7(2), 3-15. https://doi.org/10.7557/14.2223 [13 s.]

Association for the Prevention of Torture. (u.å.). Training of prison staff. https://www.apt.ch/en/knowledge-hub/detention-focus-database/personnel/training-prison-staff [4 s.]

Edgar, K. (2016). Restorative segregation. Prison Service Journal (228), 30-34. https://www.crimeandjustice.org.uk/publications/psj/prison-service-journal-228 [5 s.]

Haney, C. (2018). Restricting the use of solitary confinement. Annual Review of Criminology, 1, 285-310. https://doi.org/10.1146/annurev-criminol-032317-092326 [26 s.]

Liebling, A. (2008). Why prison staff culture matters. I J. M. Byrne, D. Hummer & F. S. Taxman, The culture of prison violence (105-122). Pearson. [18 s.]

Méndez, J. E. (2019). Torture, solitary confinement, and international law. I J. Lobel & P. S. Smith (Red.), Solitary confinement: Effects, practices, and pathways toward reform (s. 117-126). Oxford University Press.[10 s.]

Nowak, M. (2019). Global perspectives on solitary confinement - practices and reforms worldwide. I J. Lobel & P. S. Smith (Red.), Solitary confinement: Effects, practices, and pathways toward reform (s. 43-58).Oxford University Press. [16 s.]

OSCE Office for Democratic Institutions and Human Rights (ODIHR) & Penal Reform International. (2018). Guidance document on the Nelson Mandela Rules: implementing the United Nations revised standard minimum rules for the treatment of prisoners. https://www.penalreform.org/resource/guidance-document-on-the-nelson-mandela-rules/ [Kap. 5, 16 s.]

OSCE Office for Democratic Institutions and Human Rights (ODIHR) & Penal Reform International. (2018). Guidance document on the Nelson Mandela Rules: implementing the United Nations revised standard minimum rules for the treatment of prisoners. https://www.penalreform.org/resource/guidance-document-on-the-nelson-mandela-rules/ [Kap. 6, 26 s.]

Penal Reform International & Association for the Prevention of Torture. (2015). Balancing security and dignity in prisons: a framework for preventive monitoring (2. utg.). https://www.penalreform.org/resource/balancing-security-dignity-prisons-framework-preventive-monitoring/  [20 s.]

Penal Reform International & Human Rights Centre, University of Essex. (2017). Essex paper 3: Initial guidance on the interpretation and implementation of the UN Nelson Mandela Rules. https://www.penalreform.org/resource/guidance-on-implementation-the-nelson-mandela-rules/ [Kap. 1, 4 og/eller 5, 51 s.]

Rua, M. (2015). Fengselsisolasjon: Forskning og formidling i et minefelt. I K. Widerberg (Red.), I hjertet av velferdsstaten: en invitasjon til institusjonell etnografi (s. 220-250). Cappelen Damm Akademisk. [31 s.]

Sivilombudsmannen. (2020). Bruk av sikkerhetsseng i norske fengsler: temarapport 2020. https://www.sivilombudsmannen.no/besoksrapporter/hoy-risiko-for-brudd-pa-forbudet-mot-umenneskelig-behandling-rapport-om-bruk-av-belter-i-fengslene-2/   [28 s.]

van den Bergh, B., Plugge, E. & Aguirre, I.Y. (2014.) Women’s health and the prison setting. I S. Enggist, L. Møller, G. Galea & C. Udesen (Red.), Prisons and health (s. 159-163).  https://www.euro.who.int/en/health-topics/health-determinants/prisons-and-health/publications/2014/prisons-and-health [5 s.]

 

 

Publisert | Oppdatert 06. januar 2021