Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

KRUS3204 Innsatte og domfelte med psykiske lidelser

Emnekode KRUS3204 Innsatte og domfelte med psykiske lidelser
Engelsk emnenavn Prisoners and Convicted with Mental Illness
Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i straffegjennomføring
Emnegruppet emnet inngår i Valgfritt programemne
Studiepoeng 15
Semester Vår 2021
Undervisningsspråk Norsk

Mennesker som gjennomfører straff befinner seg ofte i krevende og sårbare situasjoner. En stor andel innsatte og domfelte har store utfordringer med sin psykiske helse. Det å arbeide med disse innsatte og domfelte vil ofte være utfordrende for fengselsbetjenter og deres samarbeidspartnere, internt og eksternt.

Forsknings- og erfaringsbasert kompetanse skal gi faglig grunnlag for tiltak og intervensjoner. Dette emnet vil gi deg kompetanse om sentrale forhold vedrørende psykiske lidelser, aggresjon og vold, selvskading og isolasjonsproblematikk, og innfallsvinkler til å møte disse utfordringene. Du vil lære om hvordan du selv og dine kolleger kan ivareta egen helse og sikkerhet i dette arbeidet.

Emnet er bygget opp rundt tre samlinger. Under den første samlingen gjennomgås fenomenkunnskap som betraktes som vesentlig å kjenne til for arbeid med innsatte og domfelte. Dette vil være forskningsbasert kunnskap om utvalgte psykiske lidelser, institusjonssosiologi og juridiske rammer.

Den andre samlingen handler om aggresjon og vold, selvskading og isolasjonsproblematikk knyttet til psykiske lidelser. Fokus vil her være teoretisk innsikt og håndtering av disse problematikkene. Kunnskap om forebygging, kommunikasjons- og samspillsfaktorer og menneskesyn/verdier vil stå sentralt.

I den tredje samlingen skal deltakerne øve på praktiske relasjons- og kommunikasjonsferdigheter. Her vil forebygging av konfliktfylte situasjoner, håndtering av situasjoner og samspill stå sentralt.

Våren 2021 - Oversikt over samlinger og eksamensdatoer

Alle samligene gjennomføres tirsdag til torsdag, bortsatt fra samling 3, som går mandag til onsdag.

Dersom det er avvik mellom det som står om dager, tidspunkt og sted her og i Canvas, er det Canvas som gjelder.

Samling 1: 2.-4. februar

2. februar 10-16

3. februar 9-16

4. februar 9-15

Alle dager i rom: Amfi + grupperom

Samling 2: 9.-11. mars

9. mars 10-16

10. mars 9-16

11. mars 9-15

Alle dager i rom: Amfi + grupperom

Samling 3: 10.-12. mai

10. mai 10-16

11. mai 9-16

12. mai 9-15

Alle dager i rom: Amfi + grupperom + S212 + øvingsfengsel

Eksamen

Muntlig eksamen avholdes 16. og 17. juni

Emnekoordinator

Jens Borgejordet

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har

  • bred kunnskap om utvalgte psykiske lidelser, personlighetsforstyrrelser, aggresjon og vold, selvskading og isolasjonsproblematikk
  • kunnskap om juridiske rammer og organisering av psykisk helsetjeneste for innsatte og domfelte 
  • kunnskap om relevante institusjonssosiologiske perspektiver
  • kunnskap om risikofaktorer og forbyggende faktorer: statiske-, organisatoriske-, individuelle- og dynamiske faktorer knyttet til psykisk ustabile innsatte og domfelte
  • bred kunnskap om stressmestring og selvregulering
  • kjennskap til utvalgte forskningsbaserte metoder for fengselsbetjenters arbeid med psykisk ustabile innsatte og domfelte

Ferdigheter

Studenten kan

  • anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om kommunikasjons- og relasjonsferdigheter for å forebygge aggresjon og vold, samt isolasjonsskader
  • anvende deeskalering
  • identifisere innsatte og domfelte med behov for tettere oppfølging og/eller profesjonell helsehjelp
  • dokumentere og kommunisere observasjoner til relevante samarbeidspartnere 
  • reflektere over faglig utøvelse, vurdere og justere egen oppgaveutførelse

Generell kompetanse

Studenten

  • har innsikt i relevante profesjonsfaglige og profesjonsetiske problemstillinger innen fagfeltet på individ- og systemnivå
  • kan møte innsatte og domfelte med psykiske lidelser på en profesjonell måte
  • kan på en nyansert og reflektert måte formidle sentralt fagstoff, teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
  • kan bidra til utvikling av god praksis for ivaretakelse av innsatte/domfelte med psykiske lidelser og kolleger

Krav til forkunnskap

Opptak til påbygningsstudiet (Bachelorstudium i straffegjennomføring) eller enkeltemneopptak, jf. Forskrift om studier, eksamen og opptak kap. 3. Studentene må ha bestått minimum 120 stp. Det anbefales at studenten har tatt KRUS3000 og KRUS3100 eller tilsvarende.

Opptakskrav ved enkeltemneopptak

Søker må være ansatt i kriminalomsorgen, være student ved en internasjonal utdanningsinstitusjon som KRUS samarbeider med, eller tilhøre en av kriminalomsorgens samarbeidspartnere. Søker må ha bestått fengselsbetjentutdanning eller ha bestått minimum 120 studiepoeng ved annet universitet eller høyskole. Internasjonale utvekslingsstudenter og ansatte i kriminalomsorgen prioriteres.

Arbeids- og undervisningsformer

Det forventes at studentene jobber minimum 375 timer med emnet. I dette ligger deltakelse i samlinger ved KRUS, obligatoriske arbeidsoppgaver som det skal arbeides med i mellomperiodene og selvstudier.

Det legges opp til at studentene arbeider med caser og situasjoner som er hentet fra eget arbeidssted. Det vil bli lagt opp til obligatoriske arbeidsoppgaver som det skal arbeides med i mellomperiodene. Det vil i en av samlingene bli lagt vekt på bevisstgjøring av kommunikasjonsferdigheter gjennom eksempelvis simuleringer og øvelser. Filmopptak vil kunne bli benyttet. Digitalisert undervisning kan bli benyttet ved behov.

Arbeidskrav

To innleveringer:
Et refleksjonsnotat, omfang 700-1000 ord.
En skriftlig, individuell oppgave tilknyttet selvvalgt målgruppe/case, omfang 1000-1200 ord.

80% obligatorisk fremmøte på samling.

Det er en forutsetning for å avlegge eksamen i emnet at samtlige arbeidskrav vurderes som godkjente.

Vurderings-/eksamensform og sensorordning

Individuell muntlig eksamen, 25-35 minutter.

En intern og en ekstern sensor benyttes.

Karakterskala/Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Se nærmere om beskrivelsene av karakternivåene i innledningen Forskrift om studier, eksamen og opptak og Lov om universiteter og høyskoler.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av Forskrift om studier, eksamen og opptak og er nærmere beskrevet i utfyllende retningslinjer.

Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Informasjon om karakterer, klageadgang og prosess for behandling av begrunnelser og klager med frister kommuniseres og behandles i Studentweb.

Ny sensorkommisjon ved medhold i klage på formelle feil består av en intern og en ekstern sensor. Den nye kommisjonen får ikke innsikt i opprinnelig karakter og begrunnelse.

Pensum

Almvik, R., Woods, P., & Rasmussen, K. (2000). The Brøset Violence Checklist: sensitivity, specificity and interrater reliability. Journal of Interpersonal Violence, 15(12), 1284-1296. https://doi.org/10.1177%2F088626000015012003 

Bjørkly, S. (1997). Aggresjon og vold: teori, analyse og terapi. Oslo: Cappelen akademisk. [s. 9-24 & 97-128]

Bjørkly, S., & Grøndahl, P. (2016). Psykose og vold: forskning med relevans for utredning av tilregnelighet. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 53(3), 212-219.

Evjen, R., Kielland, K. B., & Øiern, T. (2018). Dobbelt opp: om ruslidelser og psykiske lidelser (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. [s. 23-99 & 211-222]

Fluttert, F., Van Meijel, B., Webster, C., Nijman, H., Bartels, A., & Grypdonck, M. (2008). Risk management by early recognition of warning signs in forensic psychiatric care. Archives of Psychiatric Nursing, 22(4), 208-216. https://doi.org/10.1016/j.apnu.2007.06.012

Fredwall, T. E. (2013). «Nå må dere forstå at den mannen trenger hjelp.» Fengselsbetjenter, maktesløshet og psykisk helse. I T. Mesel & P. Leer-Salvesen (Red.), Makt og avmakt: etiske perspektiver på feltet psykisk helse (s. 222-241). Kristiansand: Portal forlag.

Haaland, C. F. (2018). Sikkerhetspsykiatri. I F. Skårderud, S. Haugsgjerd & E. Stänicke (Red.), Psykiatriboken: Sinn – kropp – samfunn (2. utg., s. 535-540). Oslo: Gyldendal.

Hagen, M. B. (2016). Traumebevisst miljøterapi. I M. B. Hagen, A. Barbosa da Silva & M. I. Thelle (Red.), Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid: fra et tilknytningsteoretisk perspektiv (s. 27-44). Oslo: Universitetsforlaget.

Hagen, M. B. (2016). Tidlige alvorlige relasjonstraumer i lys av teorier om tilknytning. I M. B. Hagen, A. Barbosa da Silva & M. I. Thelle (Red.), Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid: fra et tilknytningsteoretisk perspektiv (s. 59-72). Oslo: Universitetsforlaget.

Hagen, M. B., & Barbosa da Silva, A. (2016). Miljøterapeuters reaksjoner i møte med traumatiserte pasienter. I M. B. Hagen, A. Barbosa da Silva & M. I. Thelle (Red.), Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid: fra et tilknytningsteoretisk perspektiv (s. 184-194). Oslo: Universitetsforlaget.

Hallett, N., & Dickens, G. L. (2017). De-escalation of aggressive behaviour in healthcare settings: Concept analysis. International Journal of Nursing Studies, 75, 10-20. https://doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2017.07.003

Hiday, V. A. (1997). Understanding the connection between mental illness and violence. International Journal of Law and Psychiatry, 20(4), 399-417.

Holmgren, B., Frisell, T., & Runeson, B. (2011). Psykisk hälsa hos häktade med restriktioner. Hentet fra https://www.kriminalvarden.se/ 

Johnstone, L., & Cooke, D. (2008). PRISM: Promoting Risk Intervention by Situational Management: Strukturerte faglige retningslinjer for vurdering av situasjonsbetingede risikofaktorer knyttet til vold i institusjoner: Brukermanual. Bergen: SIFER.

Lillevik, O. G., & Øien, L. (2014). Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon. Oslo: Gyldendal akademisk.

Linde, S., & Nordlund, I. (2006). Innføring i profesjonelt miljøarbeid: systematikk, kvalitet og dokumentasjon (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. [s. 20-25]

Lossius, K. (2018). Rusmidler. I F. Skårderud, S. Haugsgjerd & E. Stänicke (Red.), Psykiatriboken: Sinn – kropp – samfunn (2. utg., s. 477-492). Oslo: Gyldendal.

Narud, K., & Grøndahl, P. (2018). Rettspsykiatri. I A. A. Dahl & T. F. Aarre (Red.), Praktisk psykiatri. (2. utg., s. 541-571). Bergen: Fagbokforlaget.

Nytrøen, I. (2019). Bruken av isolasjon i fengsel – fra en fengselsbetjents perspektiv. I M. Rua & P. S. Smith (Red.), Isolasjon: et fengsel i fengselet (s. 195-209). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Rosenqvist, R. (2019). Ivaretakelse og oppfølging av innsatte med psykiske lidelser. I K. G. Westrheim & H. M. K. Eide (Red.) Kunnskapsbasert straffegjennomføring i kriminalomsorgen i Norge (s. 206-224). Bergen: Fagbokforlaget.

Rua, M., Smith, P. S., Horn, T., & Nilsen, J. F. (2019). Isolasjon i skandinaviske fengsler – en oversikt. I M. Rua & P. S. Smith, Isolasjon: et fengsel i fengselet (s. 41-80). Oslo: Cappelen Damm.

Short, V., Lennox, C., Stevenson, C., Senior, J., & Shaw, J. (2012). Mental illness, personality disorder and violence: A scoping review. Hentet fra http://www.ohrn.nhs.uk/ 

Sivilombudsmannen. (2019). Særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler (Dokument 4:3 (2018/19)). Hentet fra https://www.sivilombudsmannen.no/publikasjoner/saerskilte-meldinger/

Skårderud, F., Haugsgjerd, S., & Stänicke, E. (2018). Å forholde seg til andre. I F. Skårderud, S. Haugsgjerd & E. Stänicke (Red.), Psykiatriboken: Sinn – kropp – samfunn (2. utg., s. 89-96). Oslo: Gyldendal.

Skårderud, F., Haugsgjerd, S., & Stänicke, E. (2018). Personlighet og personlighetsforstyrrelser. I F. Skårderud, S. Haugsgjerd, & E. Stänicke (Red.), Psykiatriboken: Sinn – kropp – samfunn (2. utg., s. 285-306). Oslo: Gyldendal.

Skårderud, F., Haugsgjerd, S., & Stänicke, E. (2018). Angstlidelsene. I F. Skårderud, S. Haugsgjerd, & E. Stänicke (Red.), Psykiatriboken: Sinn – kropp – samfunn (2. utg., s. 307-318). Oslo: Gyldendal.

Skårderud, F., Haugsgjerd, S., & Stänicke, E. (2018). Psykotiske tilstander. I F. Skårderud, S. Haugsgjerd & E. Stänicke (Red.), Psykiatriboken: Sinn – kropp – samfunn (2. utg., s. 319-357). Oslo: Gyldendal.

Skårderud, F., Haugsgjerd, S., & Stänicke, E. (2018). Stemningslidelser. I F. Skårderud, S. Haugsgjerd & E. Stänicke (Red.), Psykiatriboken: Sinn – kropp – samfunn (2. utg., s. 358-379). Oslo: Gyldendal.

Sommerfeldt, B., & Skårderud, F. (2009). Hva er selvskading? Tidsskrift for Den norske legeforening, 129(8), 754-758. https://doi.org/10.4045/tidsskr.08.0454  

Stänicke, L. I. (2018). Selvskade – når noen utsetter seg selv for det vonde. I F. Skårderud, S. Haugsgjerd & E. Stänicke (Red.), Psykiatriboken: Sinn – kropp – samfunn (2. utg., s. 416-431). Oslo: Gyldendal.

Urnes, Ø. (2009). Selvskading og personlighetsforstyrrelser. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129(9), 872-876. https://doi.org/10.4045/tidsskr.08.0140

 

Publisert | Oppdatert 26. november 2020