Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

KRUS3201 Radikalisering og voldelig ekstremisme i kriminalomsorgen

Emnekode KRUS3201 Radikalisering og voldelig ekstremisme i kriminalomsorgen
Engelsk emnenavn KRUS3201 Radicalization and Violent Extremism in the Correctional Services
Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i straffegjennomføring
Emnegruppet emnet inngår i Valgfritt programemne
Studiepoeng 15
Semester Vår 2021
Undervisningsspråk Norsk eller engelsk

Dette emnet har faglig fokus på forebygging og arbeid med radikalisering i Kriminalomsorgen. Emnet skal gi studentene bred forståelse og kunnskap om begreper og problemstillinger innen tematikken radikalisering og voldelig ekstremisme. Emnet skal også gi studentene grunnleggende praksisrelevant kunnskap om arbeidsmetoder for å identifisere, forebygge og arbeide med radikale innsatte spesielt, og øvrige domfelte generelt.

Emnet gjennomføres på engelsk (den engelske siden til emnet finner du her) med mindre det kun opptas norskspråklige studenter. Dette avklares når opptaket for internasjonale studenter er gjennomført, se informasjon på våre nettsider.

Våren 2021 vil emnet bli undervist på norsk.

Våren 2021 - Oversikt over samlinger og eksamensdatoer

Alle samlinger gjennomføres tirsdag til torsdag.

Dersom det er avvik mellom det som står om dager, tidspunkt og sted her og i Canvas, er det Canvas som gjelder.

Samling 1: 19.-21. januar

19. januar 10-16

20. januar 9-16

21. januar 9-15

Alle dager i rom: S212 + grupperom

Samling 2: 16.-18. februar

16. februar 10-16

17. februar 9-16

18. februar 9-15

Alle dager i rom: S212 + grupperom

Samling 3: 27.-29. april

27. april 10-16

28. april 9-16

29. april 9-15

Alle dager i rom: S212 + grupperom

Eksamen

Eksamen utleveres: 2. juni kl. 08:00

Frist for innlevering: 4. juni kl. 15:30

Emnekoordinator

David Hansen

Læringsutbytte

Kunnskap

Studentene skal

  • ha bred kunnskap om relevante begreper, definisjoner og teorier for forståelsen av voldelig ekstremisme, terrorisme og radikalisering
  • ha bred kunnskap om forskjellige retninger, former for voldelig ekstremisme, terrorisme og radikalisering
  • ha bred kunnskap om faktorer for radikalisering i en kriminalomsorgskontekst
  • ha kunnskap om terrororganisasjoners organisering, finansiering og organisatoriske virke
  • ha kunnskap om religionens rolle i radikalisering i en kriminalomsorgskontekst
  • kjenne til koblingene mellom voldelig ekstremisme og terrorisme og kriminalitet
  • kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet

Ferdigheter

Studentene kan

  • anvende sin ervervede kunnskap til å bidra i identifisering og analyse av mulige radikaliserte innsatte – med fokus på tegn, trekk og symboler
  • anvende strategier for forebygging av radikalisering i Kriminalomsorgen
  • bidra til endringsarbeid med radikale domfelte og innsatte allerede dømt for terrorrelatert virksomhet og/eller hatkriminalitet

Generell kompetanse

Studentene skal

  • kunne formidle sentralt fagstoff som relevante begreper, definisjoner, og potensielle løsninger både skriftlig og muntlig
  • kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis ("best practice")
  • fungere som lokal ekspertise innen tematikken radikalisering og voldelig ekstremisme i Kriminalomsorgen

Krav til forkunnskap

Opptak til påbygningsstudiet (Bachelorstudium i straffegjennomføring) eller enkeltemneopptak, jf. Forskrift om studier, eksamen og opptak kapittel 3. Studentene må ha bestått minimum 120 studiepoeng. Det anbefales at studenten har tatt KRUS3000 og KRUS3100 eller tilsvarende.

Opptakskrav ved enkeltemneopptak

Søker må være ansatt i kriminalomsorgen, være student ved en internasjonal utdanningsinstitusjon som KRUS samarbeider med, eller tilhøre en av kriminalomsorgens samarbeidspartnere, nasjonalt eller internasjonalt. Søker må ha bestått fengselsbetjentutdanning eller ha bestått minimum 120 studiepoeng ved annet universitet eller høyskole. Internasjonale utvekslingsstudenter og ansatte i kriminalomsorgen prioriteres.

Arbeids- og undervisningsformer

Det forventes at studentene jobber minimum 375 timer med emnet. I dette ligger deltakelse i samlinger ved KRUS, og/eller nettbaserte samlinger, følge nettundervisning, samt gjennomføre obligatoriske arbeidsoppgaver som det skal arbeides med i mellomperiodene og selvstudier.

Arbeidskrav

Skriftlig innlevering i gruppe, omfang 2000-2500 ord. Studentene velger i samarbeid med fagansvarlig tema og litteratur for innleveringen.

80% obligatorisk fremmøte på samlinger.

Vurderings-/eksamensform og sensorordning

Individuell skriftlig innlevering, omfang 1500-2000 ord. Studentene velger i samarbeid med fagansvarlig tema og litteratur for innleveringen. Innleveringen teller 40% av samlet karakter.

Hjemmeeksamen over 3 dager. Teller 60% av samlet karakter.

Interne og eksterne sensorer vil brukes.

Karakterskala/Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Se nærmere om beskrivelsene av karakternivåene i innledningen (s.9) samt Forskrift om studier, eksamen og opptak og Lov om universiteter og høyskoler.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle hjelpemidler tillatt.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av Forskrift om studier, eksamen og opptak og er nærmere beskrevet i utfyllende retningslinjer.

Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Informasjon om karakterer, klageadgang og prosess for behandling av begrunnelser og klager med frister kommuniseres og behandles i Studentweb.

Ny sensorkommisjon ved klage består av en intern og en ekstern sensor. Den nye kommisjonen får ikke innsikt i opprinnelig karakter og begrunnelse.

Obligatorisk pensum

Hovedbok (må kjøpes):

Hoffman, B. (2017). Inside terrorism (3. utg.). New York: Columbia University Press. [331 sider]

Fagfellevurderte artikler (vil bli gjort tilgjengelig for studentene):

Alonso, R., Bjørgo, T., Della Porta, D., Colsaet, R., Khosrokhavar, F., Lohker, R., … de Vries, G. (2008). Radicalisation processes leading to acts of terrorism: A concise report prepared by the European Commission's Expert Group on Violent Radicalisation. Hentet fra: https://lib.ugent.be/catalog/pug01:446365 [20 sider]

Altier, M. B., Thoroughgood, C. N., & Horgan, J. G. (2014). Turning away from terrorism: Lessons from psychology, sociology, and criminology. Journal of Peace Research 2014, 51(5), 647–661. https://doi.org/10.1177/0022343314535946 [14 sider]

Awan, I. (2013). Muslim Prisoners, radicalization and rehabilitation in British prisons. Journal of Muslim Minority Affairs, 33(3), 371-384. https://doi.org/10.1080/13602004.2013.853979 [14 sider]

Basra, R., Neumann, P. R. & Brunner, C. (2016). Criminal Pasts, Terrorist Futures: European Jihadists and the New Crime-Terror Nexus. London: International Centre for the Study of Radicalisation and Political Violence. Hentet fra: https://icsr.info/2016/10/11/new-icsr-report-criminal-pasts-terrorist-futures-european-jihadists-new-crime-terror-nexus/ [54 sider]

Brugh, C. S., Desmarais, S. L., Simons-Rudolph, J., & Zottola, S. A. (2019). Gender in the jihad: Characteristics and outcomes among women and men involved in jihadism-inspired terrorism. Journal of Threat Assessment and Management, 6(2), 76–92. https://doi.org/10.1037/tam0000123 [16 sider]

Croissant, A., & Barlow, D. (2007). Following the money trail: Terrorist financing and government responses in Southeast Asia. Studies in Conflict & Terrorism, 30(2), 131-156. https://doi.org/10.1080/10576100600959721 [26 sider]

Dalgaard-Nielsen, A. (2013). Promoting Exit from Violent Extremism: Themes and Approaches. Studies in Conflict & Terrorism, 36(2), 99-115. https://doi.org/10.1080/1057610X.2013.747073 [17 sider]

Dalgaard-Nielsen, A. (2010). Violent radicalization in Europe: What we know and what we do not know. Studies in Conflict & Terrorism, 33(9), 797-814. https://doi.org/10.1080/1057610X.2010.501423 [18 sider]

Dishman, C. (2005). The leaderless nexus: When crime and terror converge. Studies in Conflict & Terrorism, 28(3), 237-252. https://doi.org/10.1080/10576100590928124 [16 sider]

Freeman, M. (2011). The sources of terrorist financing: Theory and typology. Studies in Conflict & Terrorism, 34(6), 461-475. https://doi.org/10.1080/1057610X.2011.571193 [15 sider]

Ganor, B. (2002). Defining terrorism: Is one man’s terrorist another man’s freedom fighter? Police Practice and Research, 3(4), 287-304. https://doi.org/10.1080/1561426022000032060 [19 sider]

Geltzer, J. A. (2011). Taking hand-outs or going at it alone: Nationalization versus privatization in the funding of Islamist terrorist groups. Studies in Conflict & Terrorism, 34(2), 144-170. https://doi.org/10.1080/1057610X.2011.538833 [27 sider]

Hansen, D. (2018). Radicalisation in Norwegian prisons: The story of Zubair. I G. Øverland, A. J. Andersen, K. E. Førde, K. Grødum & J. Salomonsen (Red.), Violent extremism in the 21st Century: international perspectives (s. 125–155). Newcastle: Cambridge Scholars Publishing. [30 sider]

Hansen, D. (2019). Forebygging av radikalisering i fengsel. I G. Heierstad & S. Lid (Red.), Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme (s. 153-173). Oslo: Gyldendal. [22 sider]

Hansen, D. (2019). Radikalisering i fengsel. I K. Westrheim & H. M. K. Eide (Red.), Kunnskapsbasert straffegjennomføring i kriminalomsorgen i Norge (s. 244-260). Bergen: Fagbokforlaget. [16 sider]

Hansen, D., & Bjørgo, T. (2020). Extremist offender management in Norway. I R. Basra & P. Neumann, Extremist Offender Management in Europe: Country Reports (s. 65-76). Hentet fra https://icsr.info/2020/07/27/extremist-offender-management-in-europe-country-reports/  [12 sider]

Horgan, J. (2009). Deradicalization or disengagement? A process in need of clarity and a counterterrorism initiative in need of evaluation, Revista de Psicología Social, 24(2), 291-298. https://doi.org/10.1174/021347409788041408 [8 sider]

Hutchinson, S., & O’Malley, P. (2007). A crime-terror nexus? Thinking on some of the links between terrorism and criminality. Studies in Conflict & Terrorism, 30(12), 1095-1107. https://doi.org/10.1080/10576100701670870 [12 sider]

Jones, C., & Narag, R. (2019). Inmate radicalisation and recruitment in prisons. Abingdon: Routledge. [s. 37-50, 14 sider]

Juergensmeyer, M. (2018). The global rise of religious violence. Nordic Journal of Religion and Society, 31(2), 87-97. https://doi.org/10.18261/issn.1890-7008-2018-02-01 [10 sider]

Koehler, D. (2017). Understanding deradicalization: methods, tools and programs for countering violent extremism. Abingdon: Routledge. [s. 65-94, 30 sider]

Knudsen, R. A. (2018). Measuring radicalisation: risk assessment conceptualisations and practice in England and Wales. Behavioral Sciences of Terrorism and Political Aggression, 12(1), 37-54. https://doi.org/10.1080/19434472.2018.1509105 [18 sider]

Mandel, D. R. (2009). Radicalization: what does it mean? I T. M. Pick, A. Speckhard & B. Jacuch (Red.), Home-grown terrorism: understanding and addressing the root causes of radicalisation among groups with an immigrant heritage in Europe (s. 101-113). Amsterdam: IOS Press. [12 sider]

McGilloway, A., Ghosh, P., & Bhui, K. (2015). A systematic review of pathways to and processes associated with radicalization and extremism amongst Muslims in Western societies. International Review of Psychiatry, 27(1), 39-50. https://doi.org/10.3109/09540261.2014.992008 [11 sider]

Moghadam, A. (2009). Motives for martyrdom: Al-Qaida, Salafi Jihad, and the spread of suicide attacks. International Security, 33(3), 46-78. https://doi.org/10.1162/isec.2009.33.3.46 [33 sider]

Moghaddam, F. M. (2005). The Staircase to Terrorism: A Psychological Exploration. American Psychologist, 60(2), 161–169. https://doi.org/10.1037/0003-066X.60.2.161 [8 sider]

Mullins, S. (2007). Home-grown terrorism: Issues and implications. Perspectives on Terrorism, 1(3), 1-5. [5 sider]

Sanderson, T. M. (2004). Transnational terror and organized crime: Blurring the lines. SAIS Review of International Affairs, 24(1), 49-61. https://doi.org/10.1353/sais.2004.0020 [13 sider]

Spalek, B., & Davies, L. (2012). Mentoring in relation to violent extremism: A study of role, purposes and outcomes. Studies in Conflict and Terrorism, 35(5), 354–368. https://doi.org/10.1080/1057610X.2012.666820 [15 sider]

United Nations Office on Drugs and Crime. (2016). Handbook on the management of violent extremist prisoners and the prevention of radicalization to violence in prisons. Hentet fra https://www.unodc.org/  [s. 41-141, 100 sider]

 

Totalt: 956 sider

Publisert | Oppdatert 18. november 2020