KRUS3000 Kriminalomsorgen som virksomhet

Emnet gir en bred innføring i kriminalomsorgens virksomhet i fengsel og samfunn sett i et historisk perspektiv, med fokus på å forstå dagens endringer og fremtidens kriminalomsorg. Som introduksjonsemne til bachelorstudiet legges det også vekt på innføring i teori og metode for å kunne reflektere omkring forskningsbasert kunnskap og erfaringsbasert kompetanse i rollen som fengselsbetjent.

I emnet belyses sentrale teorier og forskning om organisasjon, profesjonsutøvelse, brukermedvirkning og hva som fremmer og hemmer tverrfaglig samarbeid knyttet til kriminalomsorgens rolle og samfunnsoppdrag. Emnet presenterer aktuelle diskusjoner om straff og straffegjennomføring i et norsk og nordisk perspektiv og belyser dem ved hjelp av forsking og erfaringsbaserte kilder. Eksempler på aktuelle områder kan være forholdet mellom omsorg og straff, unge i fengsel, tilbakefall eller bruk av ny teknologi.

Kunnskap 

Studenten

• har grunnleggende kunnskap om teori, etikk og forskningsmetoder
• har bred kunnskap om utvikling, organisering og innhold i kriminalomsorgen, ulike straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer
• har kunnskap om organisering av velferdsstaten, fler- og tverrprofesjonelt samarbeid, samskapende prosesser og brukerperspektiver
• har kunnskaper om endringer i innsatt- og domfeltgruppen og hvordan dette påvirkes av samfunnsmessige endringer
• har fordypet kunnskap om hvordan makt og omsorg spiller seg ut i ulike former for straffegjennomføring

Ferdigheter 

Studenten

• kan anvende kunnskap fra teori og erfaringsbasert praksis
• kan innhente og anvende relevant forskningsbasert kunnskap for å analysere egen organisasjon
• kan diskutere og anvende begreper knyttet til utøvelse av makt og omsorg i ulike former for straffegjennomføring
• kan drøfte domfelte og innsattes perspektiv og opplevelse i forhold til gjennomføring av straff
• kan forstå sin egen og forvaltningssamarbeidspartneres posisjoner og perspektiver for samhandling
• kan diskutere ulike former for straffegjennomføring og peke på hvilke muligheter og utfordringer dette får for ansatte, innsatte og deres familier

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere, diskutere og kritisere teoretisk kunnskap og erfaring, samt identifisere og anvende teori og praksis for å finne nye løsninger
• har kompetanse for å kunne videreutvikle utførelsen av egne arbeidsoppgaver og bidra i fler- og tverrprofesjonelt samarbeid
• kan på en nyansert måte diskutere og formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig

Opptakskrav

For å ta dette emnet må studenten ha fått opptak til bachelorstudiet i straffegjennomføring, jf. Forskrift om studiet bachelor i straffegjennomføring.

Det forventes at studentene jobber minimum 375 timer med emnet. I dette ligger deltakelse i tre samlinger over tre dager ved KRUS, obligatoriske arbeidsoppgaver som det skal arbeides med i mellomperiodene og selvstudier. Digitalisert undervisning kan benyttes ved behov.

Arbeidsmåtene på samlingene vil variere mellom forelesninger, fremlegg og diskusjoner i seminar og arbeid i grupper. Studentenes erfaringer fra arbeidslivet inngår i studiearbeidet. Egenstudier, individuelle- og gruppebaserte oppgaver vil stå sentralt i periodene mellom samlinger.

Arbeidskrav

• Det er et krav om 80 % deltakelse.
• Skriftlig oppgave i gruppe på 3-4 studenter. Omfang: 2400-2600 ord. 
  Oppgaven besvares i henhold til formelle krav.
• Individuell oppgave tilknyttet egen arbeidserfaring. Omfang: 1400-1600 ord. 
  Oppgaven besvares i henhold til formelle krav.

Arbeidskrav må være godkjent for å kunne avlegge eksamen.

Eksamen

Individuell hjemmeeksamen, 3 dager. Omfang 2200-2400 ord. Besvarelser under 2200 ord og besvarelser over 2400 blir sensurert til karakteren F. Oppgaven besvares i henhold til formelle krav.

Tillatte hjelpemidler

Alle hjelpemidler tillatt.

Sensorordning

En intern og en ekstern sensor benyttes.

Karakterskala/vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 

Pensumliste

Studentens rettigheter og plikter fremgår av forskrift om studiet bachelor i straffegjennomføring