Med en human og rehabiliterende tilnærming er Norge internasjonalt kjent for sin kriminalomsorg. Den norske modellen vekker interesse langt utenfor landets grenser, og vises i forespørslene KRUS mottar om å utveksle kunnskap. Forespørslene gjelder alt fra forelesninger om norsk straffegjennomføring generelt, til spesifikke forskningssaker som for eksempel fengslingen av Breivik.
Denne våren har KRUS åpnet dørene for både studenter og professorer fra hele verden. Tidligere i år foreleste Knut Mellingsæter Sørensen for professorer fra Universitetet i Okinawa om fengslingen av Breivik. Tematikken i forelesningen ble utgangspunktet for en faglig diskusjon om likheter og ulikheter mellom japansk og norsk kriminalomsorg.
Engasjerte bachelorstudenter
Nylig hadde KRUS også besøk av amerikanske bachelorstudenter fra University of Oregon, som gjennom «DIS Study Abroad in Scandinavia» er på studietur i Europa. Studentene var en blanding av sosiologi-, statsvitenskap-, og journaliststudenter som i dette semestret har emnet Criminology and Criminal Justice in Scandinavia og Mass Incarceration.
Under besøket på KRUS deltok studentene på Knut Mellingsæter Sørensens forelesning om hvordan det påvirker fengselsbetjenter å jobbe med en terrordømt innsatt som Breivik– et tema som engasjerte og åpnet for en lang og interessant diskusjon om de store forskjellene i kriminalomsorgen mellom Norge og USA. Studentene stilte gode og reflekterte spørsmål, og viste stor faglig interesse.
Norske forskere bak amerikansk pensum
Studentene skal også gjennom emnet Prisons in the Nordic Countries hvor ansatte ved KRUS, Berit Johnsen og Knut Mellingsæter Sørensen, har bidratt til pensum. Deres vitenskapelige artikkel Prison Officers’ Coping Strategies in a High-Profile Critical Imprisonment, ble først publisert i Incarceration, en tidsskrift som publiserer vitenskapelige artikler om alle former for tvungen frihetsberøvelse, i forbindelse med forskning på fengslingen av Breivik. Som siste del av Norges-besøket var derfor studentene på omvisning på Utøya, med mål om å ta med seg en dypere innsikt i terrorangrepet fra 22.juli 2011.
De internasjonale henvendelsene viser hvordan norsk forskning på kriminalomsorg ikke bare bidrar til nasjonal debatt, men også spiller en viktig rolle i internasjonal utvikling av straff, rehabilitering og rettssikkerhet.