Benjamin var ferdig utdannet fengselsbetjent fra KRUs høsten 2020, og jobber i dag ved Agder fengsel, Mandal avdeling. Foto: Stig Torgersen
– Fengselsbetjentutdanningen rustet meg godt til å utøve yrket, men yrket har også utviklet meg som person uten uniform, sier fengselsbetjent Benjamin.
Det er viktig med relasjoner
Jeg hadde verken jobbet eller vært inne i et fengsel før jeg søkte meg til fengselsbetjentutdanningen ved KRUS og ble tatt opp som fengselsaspirant. Det var like fullt ikke et tilfeldig valg.
I lang tid hadde jeg vurdert om jeg ville bli politi eller fengselsbetjent. Det som til slutt gjorde utslaget, var at jeg fra forsvaret og arbeid som støttekontakt så at det jeg virkelig ønsket, var et yrke der jeg kunne hjelpe mennesker.
«Jeg vurderte at jeg som fengselsbetjent kunne utrette mer for mennesker som befinner seg i ulike krevende situasjoner, enn som politibetjent.»
Jeg liker å bli kjent med nye mennesker, å danne relasjoner. Dette gjorde også at jeg følte en sterkere tilknytning til kriminalomsorgen, der et viktig oppdrag er at innsatte ved løslatelse er bedre rustet for livet utenfor murene enn hva de var ved innsettelse.
Kunnskapsbasert praksis
Fengselsbetjentyrket er praktisk. Utdanningen innebærer derfor også en god del praksis med veiledning. Men første semester ved KRUS legger vekt på å gi oss aspiranter et solid faglig grunnlag for yrket.
De teoretiske emnene gir blant annet kunnskap om kriminalomsorgens historie, grunnleggende innføring i straffegjennomføringsloven og innsikt i levekårsproblematikk mange innsatte har med seg.
“Fagene skal gi deg grunnleggende kompetanse til å forstå og håndtere en arbeidsdag, og forstå både de innsatte og reglene i et fengsel.“
Senere, når vi får praksis i fengsler, kan vi også knytte teori opp mot praksis, og reflektere over praksis på en annen måte enn vi kunne gjort uten denne teoretiske ballasten.
Utvikler praktiske ferdigheter
Selv om de første månedene ved KRUS er teoretiske, så inneholder de også en del praktiske ferdigheter, der vi øver på ulike situasjoner som kan oppstå. Til det har KRUS et eget øvingsfengsel.
«Jo mer innsats du legger ned, jo bedre forberedt vil du være den dagen du plutselig står og skal jobbe dine første dager i et fengsel.»
Etter praksisdelen var det tilbake til KRUS for et siste teoretisk semester, der vi som aspiranter fikk mulighet til å trekke inn våre ulike erfaringer fra forskjellige praksisfengsler og se disse gjennom nye teoretiske rammer.
Å motivere andre
Jeg hadde mine praktisk-teoretiske semestre ved Halden fengsel. Første dag der, var også min første dag i et fengsel. På vei inn bak det som syntes som en massiv mur, fem ganger så høy som meg selv, var det ingen vei tilbake.
Det var et evig tankekjør på vei frem til et av Norges største fengsler, som huser ca. 250 innsatte. Hvordan fungerer et fengsel? Hvordan ser innsatte ut? Er innsatte farlige?
«Hva skal jeg som er 21 år bidra med i et så stort system?»
Helt fra jeg var ung har jeg tenkt at fengselsyrket kan være mitt yrke. Men er det egentlig det? Jeg var i ferd med å få svar. Det ble et år preget av en blanding av glede, ubehag, tristhet, optimisme, redsel, nervøsitet og mestringsfølelse. Den største gleden var å få bekreftet at dette er nettopp det jeg ønsker å jobbe med. Dette er min lidenskap – å bistå og motivere andre mennesker som befinner seg i kjempekrevende situasjoner.
I løpet av de praktisk-teoretiske semestrene er det en del innleveringer. Dette er en blanding av individuelle- og gruppeoppgaver som knytter seg opp mot praksis. En god variasjon. Utallige situasjoner og utfordringer som utvikler deg til en mer kunnskapsrik og dyktigere aspirant.
Fengselsbetjenten Benjamin har også utviklet seg som person – uten uniform!
I dag er jeg ferdig utdannet fengselsbetjent, med fast jobb i Agder fengsel, avdeling Mandal. Jeg har frivillig valgt å flytte en del. Før jobben jeg har nå, har jeg arbeidet i Halden, Stavanger og Hustad fengsel. Dette har gitt meg mye læring, nå som jeg har sett og erfart fengsel fra flere sider og fra mange ulike kollegers perspektiv.
Jeg har møtt mange kolleger med lang fartstid i kriminalomsorgen som, som meg selv, stiller spørsmål og lærer noe nytt hver dag, og det er det som er så fint med yrket. Vi jobber med mennesker og vi lærer stadig. I arbeid med mennesker blir man aldri ferdig utlært.
«Du må ønske å se personen bak de kriminelle handlingene.»
Det sies at «Ingen dager i fengsel er like.» og at «Alle innsatte skal løslates til samfunnet. De kan bli din nye nabo.» Dette er utsagt som både er sanne og motiverende. Det er også viktig for arbeidet med rehabilitering til et kriminalitetsfritt liv at man har respekt for slikt som innsattes etnisitet, religion og legning. Eller for å si det på en annen måte: Du må rett og slett trives med å arbeide med mennesker hvis du søker deg til fengselsbetjentutdanningen.
Selv om rutinene er fastsatte og omgivelsene er de samme, vil det alltid dukke opp nye utfordringer og situasjoner. Vi arbeider med mennesker som har begått kriminalitet og som er dømt til ubetinget fengselsstraff i rettssystemet. Alle disse personene skal en dag løslates til samfunnet. Rehabilitering er et sentralt arbeid, og vi ønsker å løslate de til samfunnet i bedre tilstand enn ved innsettelse. Det betyr i praksis at vi ønsker at de personene vi løslater skal klare å håndtere hverdagen og livet ute i samfunnet på en sunnere måte enn tidligere. Dette arbeidet er noe jeg som fengselsbetjent er stolt av å få ta del i.