Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

KRUS3202 Systematisk endringsarbeid og forebygging av tilbakefall til kriminalitet – tilnærminger, utvikling og kritiske aspekter

Emnekode KRUS3202 Systematisk endringsarbeid og forebygging av tilbakefall til kriminalitet – tilnærminger, utvikling og kritiske aspekter
Engelsk emnenavn Structured Approaches to Support Desistance from Crime – Interventions, History and Critical Aspects
Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i straffegjennomføring
Emnegruppet emnet inngår i Valgfritt programemne
Studiepoeng 15
Semester Vår 2021
Undervisningsspråk Norsk

Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å motvirke nye straffbare handlinger. Kriminalomsorgens virksomhetsstrategi (2014-2018) understreker betydningen av samhandling med den innsatte og domfelte i det systematiske endringsarbeidet.  

Systematisk endringsarbeid kan foregå innenfor ulike rammer: programvirksomhet, kontaktbetjentarbeid, miljøarbeid, arbeidsdrift, opplæring, og som en del av tilbakeføringsarbeid og individuelle samtaler. Innføring i gruppeledelse og programvirksomhet står sentralt i emnet, men tilnærmingene har også overføringsverdi til generelt endringsarbeid med målgruppen.

Målet er å styrke kandidaten som en reflektert og selvstendig praktiker med trygg relasjons- og kommunikasjonskompetanse, som ser nytten av en fleksibel og individuelt tilpasset kunnskapsbasert praksis. Kandidatene skal underveis i studiet reflektere over egen fagpersonlig utvikling, teoretiske tilnærmingers relevans for praksis og hvordan dette kan integreres i arbeidshverdagen. Undervisningen legger vekt på erfaringsutveksling og refleksjon mellom studentene, i kombinasjon med teoretisk innføring og eksempler fra praksisfeltet.

Emnet er tverrfaglig.

Våren 2021 - Oversikt over samlinger og eksamensdatoer

Alle samlinger gjennomføres tirsdag til torsdag.

Dersom det er avvik mellom det som står om dager, tidspunkt og sted her og i Canvas er det Canvas som gjelder.

Samling 1: 19.-21. januar

19. januar 10-16

20. januar 9-16

21. janaur 9-15

Alle dager i rom: S206/207 + grupperom

Samling 2: 2.-4. mars

2. mars 10-16

3. mars 9-16

4. mars 9-15

Alle dager i rom: S206/207 + grupperom

Samling 3: 20.-22. april

20. april 10-16

21. april 9-16

22. april 9-15

Alle dager i rom: S206/207 + grupperom

Eksamen

Individuell semesteroppgave.

Utleveres under samling 2 (med forbehold)

Innlevering: Senest 10.6.20 kl. 15.30.

Emnekoordinator

Aage Aagesen

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har

  • bred kunnskap om teorier og modeller knyttet til motivasjon, endring og forebygging av tilbakefall til kriminalitet
  • kunnskap om relasjonens og kontekstens betydning for den enkeltes lærings-, endrings- og mestringsprosesser
  • kunnskap om dagens juridiske og etiske rammer for systematisk endringsarbeid i kriminalomsorgen
  • kunnskap om aktuelle program og anvendte tilnærminger for forebygging av tilbakefall til kriminalitet for utvalgte grupper innsatte og domfelte

Ferdigheter

Studenten kan

  • planlegge, gjennomføre og lede systematiske og målrettede aktiviteter, samtaler og gruppesamlinger
  • støtte og ivareta innsatte og domfeltes behov for videreføringen av påstartede endringsprosesser i profesjonell samhandling med aktuelle samarbeidspartnere
  • legge til rette for tilbakemeldinger fra innsatte og domfelte og bruke disse til å justere innhold og tilnærming i det systematiske endringsarbeidet
  • anvende relevant teori for å reflektere over gruppe- og endringsprosesser
  • reflektere kritisk over muligheter og begrensinger ved praktiseringen av systematisk endringsarbeid i kriminalomsorgen

Generell kompetanse

Studenten kan

  • identifisere behov for, og ta initiativ til samhandling med innsatte og domfelte og bygge relasjoner preget av tillit, medvirkning og håp
  • gjenkjenne, anerkjenne og støtte innsattes og domfeltes motivasjon, mestring og bruk av egne ressurser
  • reflektere kritisk over egen faglig skjønnsutøvelse og dilemmaer knyttet til systematisk endringsarbeid, og har evne til å vurdere og justere egen praksisutøvelse
  • Gjennom profesjonell samhandling utveksle erfaringer, kunnskap og synspunkter og bidra til videreutvikling av det systematiske endringsarbeidet

Krav til forkunnskap

Opptak til påbygningsstudiet (Bachelorstudium i straffegjennomføring) eller enkeltemneopptak, jf. Forskrift om studier, eksamen og opptak kap. 3. Det anbefales at studenten har tatt KRUS3000 og KRUS3100 eller tilsvarende.

Opptakskrav ved enkeltemneopptak

Søker må være ansatt i kriminalomsorgen, være student ved en internasjonal utdanningsinstitusjon som KRUS samarbeider med, eller tilhøre en av kriminalomsorgens samarbeidspartnere. Søker må ha bestått fengselsbetjentutdanning eller ha bestått minimum 120 studiepoeng ved annet universitet eller høyskole. Internasjonale utvekslingsstudenter og ansatte i kriminalomsorgen prioriteres.

Arbeids- og undervisningsformer

Det forventes at studentene jobber minimum 375 timer med emnet. I dette ligger deltakelse i samlinger ved KRUS, obligatoriske arbeidsoppgaver som det skal arbeides med i mellomperiodene og selvstudier.

Innholdet på samlingene vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, erfaringsutveksling og refleksjon i grupper og ferdighetstrening med veiledning. Praktisering av systematisk endringsarbeid, arbeid med refleksjonslogg og egenstudier av pensum vil være sentralt i mellomperiodene.  Digitalisert undervisning kan bli benyttet ved behov.

Arbeidskrav

Individuell refleksjonslogg bestående av 5-8 korte tekster. Totalt omfang på ca. 1200-3000 ord.

Innlevering av utkast til semesteroppgave. Omfang: maksimalt 2600 ord. Utkastet leveres inn en uke før siste samling. Studentene får veiledning på utkastet fra faglærer.

80% obligatorisk fremmøte på samlinger.

Vurderings-/eksamensform og sensorordning

Individuell semesteroppgave. Omfang 2200-2600 ord. Besvarelser under 2200 ord og besvarelser over 2600 ord blir ikke sensurert. Oppgaven besvares i henhold til formelle krav til skriving.

Intern og ekstern sensor benyttes.

Karakterskala/Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Se nærmere om beskrivelsene av karakternivåene i innledningen (s.9) samt Forskrift om studier, eksamen og opptak og Lov om universiteter og høyskoler.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle hjelpemidler tillatt

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av Forskrift om studier, eksamen og opptak og er nærmere beskrevet i utfyllende retningslinjer.

Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Informasjon om karakterer, klageadgang og prosess for behandling av begrunnelser og klager med frister kommuniseres og behandles i Studentweb.

Ny sensorkommisjon ved klage består av en intern og en ekstern sensor. Den nye kommisjonen får ikke innsikt i opprinnelig karakter og begrunnelse.

Pensum

Felles pensum

Andrews, D. A., Bonta J., & Wormith J. S. (2011). The Risk-Need-Responsivity (RNR) model: Does adding the Good Lives Model contribute to effective crime prevention? Criminal Justice and Behavior, 38(7), 735-755. https://doi.org/10.1177%2F0093854811406356

Askheim, O. P. (2012). Empowerment i helse- og sosialfaglig arbeid: floskel, styringsverktøy eller frigjøringsstrategi?

Oslo: Gyldendal akademisk. [kap. 1 og 2]

Bandura, A. (1994). Self-efficacy. I V. S. Ramachaudran (Red.), Encyclopaedia of human behaviour, 4, 71-81. Hentet fra http://www.uky.edu/UKHome/

Berge, T., & Repål, A. (2015). Introduksjon til kognitiv terapi. I T. Berge & A. Repål (Red.), Håndbok i kognitiv terapi (2. utg., s. 19-38). Oslo: Gyldendal akademisk.

Berge, T., Repål, A., Ryum, T., & Samoilow, D. K. (2015). Behandlingsalliansen i kognitiv terapi. I T. Berge & A. Repål (Red.), Håndbok i kognitiv terapi (2. utg., s. 39-58). Oslo: Gyldendal akademisk.

Blix, B. H. (2017). Narrativ identitet. I R. Sørly & B. H. Blix (Red.), Fortelling og forskning: narrativ teori og metode i tverrfaglig perspektiv (s.63-80). Stamsund: Orkana akademisk.

Brumoen, H. (2010). Svake og sterke øyeblikk – Bygging av mestringstillit. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 47(11), 1020-1025.

Crewe, B. (2011). Soft power in prison: Implications for staff–prisoner relationships, liberty and legitimacy. European Journal of Criminology, 6(8), 455-468. https://doi.org/10.1177%2F1477370811413805

Dixon, L. (2000). Punishment and the question of ownership: Groupwork in the criminal justice system. Groupwork, 12(1), 6-25.

Fredwall, T. E. (2015). “Alle de som sitter her har en ny mulighet”: Perspektiver på påvirkning og utvikling av fengslede i norske høysikkerhetsavdelinger. Psyke & Logos, 36(1), 28-49.

Friestad, C. (2005). Tilbudet til volds- og sedelighetsdømte (Fafo-rapport 488). Hentet fra https://www.fafo.no/   [kap.2-4]

Friestad, C., & Hansen, I. L. S. (2006). Mental health problems among prison inmates: The effect of welfare deficiencies, drug use and self-efficacy. Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention, 6(2), 183-196. https://doi.org/10.1080/14043850510035100

Giordano, P. C. (2016). Mechanisms underlying the desistance process: Reflections on ‘A theory of cognitive transformation’. I J. Shapland, S. Farrall & A. Bottoms (Red.), Global perspectives on desistance: rethinking what we know and looking to the future (s. 11-27). Abingdon: Routledge.

Halsey, M., Armstrong, R., & Wright, S. (2016). ‘F*ck it!’: Matza and the mood of fatalism in the desistance process. The British Journal of Criminology, 57(5), 1041-1060. https://doi.org/10.1093/bjc/azw041

Heap, K. (2005). Gruppemetode for sosial- og helsearbeidere (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Helgesen, J. H. I. (2017). Ny fangebehandling i norske fengsler? Om innsatte rusbrukeres opplevelser av selvbestemmelse og medvirkning. Tidsskrift for velferdsforskning, 20(2),100-116. https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2017-02-01

Helsedirektoratet & Kriminalomsorgsdirektoratet. (2016). Veileder rusmestringsenhetene (Veileder IS-2472). Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/  [kap.6,7,9,10,12 & 13]

Kendall, S., Redshaw, S., Ward, S., Wayland, S., & Sullivan, E. (2018). Systematic review of qualitative evaluations of reentry programs addressing problematic drug use and mental health disorders amongst people transitioning from prison to communities. Health & Justice, 6(4). https://doi.org/10.1186/s40352-018-0063-8

Kriminalomsorgsdirektoratet. (2015). Retningslinjer for programvirksomheten i kriminalomsorgen (Rundskriv KDI 3/2015). Hentet fra https://www.kriminalomsorgen.no/

Lundeberg, I. R., & Mjåland, K. (2016). Rehabilitering og prosedural rettferdighet i kriminalomsorgen. Retfærd, (2), 32-44.

Maruna, S. (2001). Making good: How ex-convicts reform and rebuild their lives. Washington, D.C.: American Psychological Association. [kap.1- 8]

Mathiesen, T. (2007). Fra 'Nothing Works' til 'What Works' - Hvor stor er forskjellen? I H. von Hofer & A. Nilsson (Red.), Brott i välfärden: Om brottslighet, utsatthet och kriminalpolitik: Festskrift till Henrik Tham (s. 277-287). Hentet fra https://www.su.se/polopoly_fs/1.322874.1488549056!/menu/standard/file/Brott_i_valfarden_Fs_HT.pdf

McNeill, F. (2016). The fuel in the tank or the hole in the boat? Can sanctions support desistance. I J. Shapland, S. Farrall & A. Bottoms (Red.), Global perspectives on desistance: rethinking what we know and looking to the future (s. 265-281). Abingdon: Routledge.

McNeill, F., Farrall, S., Lightowler, C., & Maruna, S. (2012). How and why people stop offending: discovering desistance. Insight, (15). Hentet fra https://www.iriss.org.uk/

Nugent, B., & Schinkel, M. (2016). The pains of desistance. Criminology & Criminal Justice, 16(5), 568-584. https://doi.org/10.1177%2F1748895816634812

Skau, G. M. (2017). Gode fagfolk vokser: personlig kompetanse i møte med mennesker (5. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. [kap.1-3]

Storvik, B. L. (2017). Straffegjennomføring (3.utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. [kap. 4.2, 4.4 & 11.3.1-11.3.3]

Todd-Kvam, J. (2019). An unpaid debt to society: How ‘punishment debt’ affects reintegration and desistance from crime in Norway. The British Journal of Criminology, 59(6), 1478-1497. https://doi.org/10.1093/bjc/azz024  

Walderhaug, M. F. (2019). Tilstedeværende likeverd i møte med den innsatte. I K. G. Westrheim & H. M. K. Eide (Red.), Kunnskapsbasert straffegjennomføring i kriminalomsorgen i Norge (s. 261-277). Bergen: Kunnskapsforlaget.

Ward, T., & Maruna, S. (2007). Rehabilitation: Beyond the risk paradigm. London: Routledge. [kap. 5]

Winther, B., & Repål, A. (2015). Brukerperspektivet og verdien av erfaringskunnskap. I T. Berge & A. Repål (Red.), Håndbok i kognitiv terapi (2. utg., s. 59-69). Oslo: Gyldendal akademisk.

 

Totalt: 992 sider

 

Selvvalgt pensum

Kandidatene velger selvvalgt pensum som er relevant for den planlagte praktisering av systematisk endringsarbeid i deres arbeidskontekst.

Totalt: 100-150 sider

 

Anbefalt tilleggslitteratur

Bahr, S. J., Masters, A. L., & Taylor, B. M. (2012). What works in substance abuse treatment programs for offenders? The Prison Journal, 92(2), 155 –174. https://doi.org/10.1177%2F0032885512438836

Barth, T., Børtveit, T., & Prescott, P. (2013). Motiverende intervju: samtale om endring.  Oslo: Gyldendal akademiske. [kap. 1-4, 62 s.]

Brumoen, H. (2007). Vanen, viljen & valget: en psykologibok om avhengighet og mestringstillit. Oslo: Gyldendal akademisk. [kap. 4, 5, 7 & 9, 49 s.]

Carlsson, C. (2013). Masculinities, persistence and desistance. Criminology, 51(3), 661-693. https://doi.org/10.1111/1745-9125.12016

Giertsen, H., & Rua, M. (2014). Møtested for straff og velferd: Rusmestringsavdelinger i fengsel, ansattes syn. Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskab,101(2), 158-182.

Højdahl, T., Magnus, J. H., Hagen, R., & Langeland, E. (2013). “VINN” - An accredited motivational program promoting convicted women’s sense of coherence and coping. EuroVista, 2(3), 177-190. http://hdl.handle.net/11250/160425

Maruna, S., & LeBel, T. P. (2010). The desistance paradigm in correctional practice: From programmes to lives.

I F. McNeill, P. Raynor & C. Trotter (Red.), Offender supervision: new directions in theory, research and practice (s. 65-89). Abingdon: Willan.

Maruna, S., & Mann, R. (2019). Reconciling ‘Desistance’ and ‘What Works’ (Academic Insights 2019/1). Hentet fra https://www.justiceinspectorates.gov.uk/hmiprobation/ 

McNeill, F. (2006). A desistance paradigm for offender management. Criminology and Criminal Justice, 6(1), 39–62. https://doi.org/10.1177%2F1748895806060666n

McNeill, F., & Weaver, B. (2010). Changing lives? Desistance research and offender management (Report no. 03/2010). Hentet fra https://www.sccjr.ac.uk/ 

Pettersen, H., Landheim, A., Skeie, I., Biong, S., Brodahl, M., Benson, V., & Davidson, L. (2018). Why do those with long-term substance use disorders stop abusing substances? A qualitative study. Subsance Abuse: Research and Treatment, 12. https://doi.org/10.1177%2F1178221817752678

Rodermond, E., Kruttschnitt, C., Slotboom, A. M., & Bijleveld, C. C. J. H. (2016). Female desistance: A review of the literature. European Journal of Criminology, 13(1), 3-28. https://doi.org/10.1177%2F1477370815597251

Ugelvik, T. (2011). Fangenes friheter: makt og motstand i et norsk fengsel. Oslo: Universitetsforlaget. [s.57-79]

 

Publisert | Oppdatert 30. november 2020