Om materialet
I tiden før Criminalloven av 1842 var frihetsstraff gjerne straffearbeid og av lengre varighet. Straffen ble sonet i fellesskapsanstaltene tukthus eller slaveri, og fra 1851 også i det nye sentrale cellefengsel Botsfengselet.
Criminalloven la opp til større anvendelse av kortere frihetsstraff, ”fengsel”, som skulle sones i lokalfengslene. De daværende lokale arresthusene var imidlertid for få og for små til å gi rom for det økte antall fanger som Criminalloven førte til. Lokalene var i tillegg svært dårlige og usunne. De gjorde seg bedre på papiret enn i virkeligheten. Og de innsatte ble i arrestene innlosjert i ”tøylesløst fellesskap”.
Stortinget vedtok derfor 13. oktober 1857 lov om fengselsvesenet, som innebar en stor reform og forbedring av det lokale fengselsvesen. Fra tidligere fellesskap skulle de innsatte nå isoleres fra hverandre og omverdenen i nye cellefengsler. Loven delte landet inn i fengselsdistrikter, ved at amtene og byene pliktet å bygge nye cellefengsler, såkalte distriktsfengsler.
I 1860-årene skjedde det dermed en imponerende utbygging av lokalfengsler her i landet. Så mange som 56 distriktsfengsler i forskjellig størrelse ble bygd. På tross av ulik størrelse, er likheten mellom fengslene fra denne perioden stor, både når det gjelder arkitektur og tekniske løsninger.
Justisdepartementet lot arkitektene von Hanno og Schirmer utarbeide standardtegninger for mindre fengsler som beslutningsgrunnlag for dem som skulle vedta bygging av fengsel. Disse inneholdt forslag til tekniske løsninger, beskrivelser og kalkyler. Tegningene ble sendt til amts- og bykommunene.
Arkitektenes forslag ble lagt til grunn. Schirmers ”bumerke” som arkitekt kan ses i form av karakteristiske endegavler på murbygningene og sveitserstil på tømmerbygningene.
Da jeg studerte jus, arbeidet jeg periodevis som ekstrabetjent i noen av disse gamle fengslene. Jeg fattet interesse for historien rundt disse, og skrev i 1980 avhandling i rettshistorie/historisk kriminologi spesialfag ved Universitetet i Oslo om fengselet i Molde. I 1998 skrev jeg bok om dette. Siden 1978 har jeg samlet materiale omkring de gamle fengslene fra 1860-årene.
von Hanno og Schirmers tegninger, beskrivelser og kalkyler i digitalisert form er hovedinnholdet i materialet. Det øvrige materiale brukes til å illustrere standardtegningene og dokumentere fengslene som ble bygget. Likeså har jeg forsøkt å gi et innblikk i dagliglivet i et cellefengsel. Dokumentasjonen består av bilder, videofiler, lydfiler, presseklipp, innslag fra internett, m.v. Lovstoff som lå til grunn for reformen er også lagt ved.
Jeg har skrevet og lagt ved en artikkel omkring byggingen av distriktsfengslene i 1860-årene. Videre har jeg skrevet kortere omtaler av ulike temaer som framgår av vedlagte dokumentasjon.
Materialet er delt inn i mapper og undermapper etter tema og ordnet etter arkitektenes kronologi i standardtegningene. Arkitektenes materiale plassert først under hvert tema, så annen dokumentasjon (bilder, video, lydfiler m.v.) og til slutt kilder i egen mappe. Mapper og undermapper er nummerert fortløpende, og filene er nummerert fortløpende ut fra mappen de er plassert i.
Mange av disse fengslene har vært i bruk i langt over 100 år. Da staten tok over forvaltningen av lokalfengslene 1. april 1904, gikk anstaltene over fra være distriktsfengsler til å bli krets- og hjelpefengsler. Etter dette har mange anstalter også skiftet ”status”. Fra 2000 betegnes alle som ”fengsel”. Navnet på de enkelte anstalter i materialet kan derfor variere. Bygningene er likevel de samme.
Tittelen på materialet er hentet fra navnet på årbøkene for lokalfengslene før 1904. Alle rettigheter til materialet er kjøpt av Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.
Følg denne lenken for å lese mer om Beretning om Rigets distriktsfængsler.
Molde, 20. mars 2006
Knut Even Isaksen
